Silje Sjøtveit

Etter nok en vakker pilegrimsvandring på Hedmarken, skal jeg altså i natt sove i et nydelig lite rødt hus fra 1700 tallet. Jeg har spist middag på en pizzarestaurant i Biri sentrum, og ser nå frem til å la kroppen hvile. Det er veldig uvant å ha så mye fokus på å få i seg nok vann og mat. Vanligvis rekker jeg nesten ikke å bli sulten før neste måltid. Men nå som jeg går så langt hver dag, merker jeg når jeg er i ferd med å gå tom. Det er fint å kjenne at kroppen er laget for å være mye i bevegelse. Det å ta pauser er også helt nødvendig når jeg går pilegrim. Jeg vil prøve å overføre denne fine rytmen til hverdagen min. Og kaldt vann har sjelden smakt bedre enn det jeg fikk av en hyggelig mann på et byggefelt da jeg var helt utslitt etter å ha steget mange høydemeter. Gleden ligger i kontrastene! I morgen er Lillehammer målet. Men jeg gleder meg aller mest til veien frem.

Jeg kjørte fra Tinn tidlig i dag morges og begynte å vandre i retning Gjøvik. Fine stier og grusveier langsmed Mjøsa. I strålende solskinn gikk denne fine første etappen i år. Målet denne sommeren er Lillehammer. Tre dagsetapper. Jeg merker at jeg kommer fortere inn i det nå. Går inn i pilegrimsmodus med en gang. I fjor brukte jeg noen dager på å komme inn i den gode rytmen. Lunsj medbrakt hjemmefra ble inntatt i en åkerkant. Jeg liker så godt å være Rasmus på loffen 😊. Iallfall for noen få dager. Er veldig trøtt i beina nå og ser frem til å legge meg nydusjet i en nyoppredd seng her på Hovdetun vandrerhjem. Pai og yoghurtdressing Utsikt mot bassenget fra Hovdetun vandrerhjem

Mitt siste skrik som diakon (før jeg går ut i ferie) var Frilufts- og Narnialeiren på Skirva Fjellkyrkje for barn i 5.-7.klasse mandag til tirsdag denne uken. Sammen med menighetspedagog Hannah Eline Norenes hadde vi to flotte dager på fjellet med 12 fine barn. Vi hadde strålende vær, bålkos, topptur og vi så Narniafilmen "Løven, heksa og klesskapet" på storskjerm. Vi fikk så fine samtaler med ungene om forfatteren C.S Lewis og hvordan fortellingen i filmen har mange likhetstrekk med påskefortellingen som omhandler Jesu liv, død og oppstandelse. Se nederst i innlegget. Nå har jeg sommerferie!! (Inkludert en god del avspasering)😊. I morgen tar jeg fatt på en liten tre dagers pilegrimsvandring fra Lena på Toten (dit jeg kom i fjor) til Lillehammer. Forhåpentligvis er jeg fremme i løpet av fredagen. Løven av Juda - Løven Aslan Jesus gav sitt liv for alle mennesker - Aslan gav sitt liv for Edmund Jesus var uskyldig og uten synd - Asland va

Da min bestemor bodde her på Sjøtveit gård husker jeg godt det fine rosetreet rett ved hovedinngangen på huset. Da vi tok over gården måtte vi drenere rundt hele hovedhuset, så hurdalsrosetreet gikk med. Jeg sørget derfor for å få satt ned en liten avlegger på nytt da vi opparbeidet hagen igjen. Nå - 12 år senere er rosetreet blitt veldig stort. Akkurat nå er det i vakker blomstring. Det er bare å nyte, for det går fort over :-) Her ser du bestemors rosetre i bakgrunnen. Bestefar (Øystein Sjøtveit) på stol foran. Bak fra venstre: Liv Sjøtveit (min tante), Berith Olsen, Knut Sjøtveit (min onkel), Olav Sjøtveit (min far), Ingebjørg Sjøtveit (bestemor) og Gro Helga Sjøtveit (min tante). Koselig å ta inn noen av rosene - her i yttergangen på Sjøtveit gård Rosetreet i sin helhet

Da diakonene i Øvre Telemark hadde sommeravslutning nå i juni,  tok vi en liten tur opp til stedet der Rui søstrene i Dalen bodde. Det er overraskende vakker utsikt når du kommer opp til den vesle husmannsplassen. Historien deres er veldig spesiell. Den handler slik jeg ser det blant annet om nøysomhet, enkelhet og høy arbeidsmoral. Med andre ord noe vi i aller høyeste grad fortsatt trenger i vårt samfunn. Arvid Møller har skrevet en bok om Rui søstrene, men HER kan du også lese og se bilder av søstrene. Vi diakoner drakk kaffe og hadde en god prat mens vi nøt utsikten og kjente på historien som "henger igjen" på tunet.

Tankene mine denne søndagen er fylt av stor takknemlighet over en solfylt lørdag. Jeg burde sittet inne og jobbet med siste korrektur etter prøvetrykket av boka "Familieliv". Istedenfor valgte jeg å leve ut noe av budskapet i boka. Bra valg! (Om jeg skal si det selv). En av tekstene i boka handler nettopp om å la barna være ute i naturen uten at det er så tilrettelagt og voksenstyrt. Vi pakket derfor strandbagen og vandret ned kjerreveien til stranda på Sjøtveit. Ungene badet, lekte rollespill, ble kjent med noen campinggjester og koste seg veldig. Jeg leste bok og drakk kaffe mens jeg observerte den fine leiken. En herlig formiddag med lave skuldre for både liten og stor. Jeg ble riktignok veldig allergisk av å ligge i gresset store deler av dagen (gresspollenallergi) - men det var såå verdt det!

I går kveld var det sankthansaften og tradisjonen tro samlet en gjeng seg på Sjøtveit båthavn for å grille. På grunn av alt for høy Tinnsjø ble det ikke bål i stranden dette året. Men vi grillet og koste oss mens barna lekte. Når det kom til mat var naboens elgburger kveldens høydepunkt! Her er bilde og oppskrift fra Matprat , tilsvarende det jeg fikk servert. Hentet fra Kirken.no Sankthans, sankt hans eller jonsok er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes’ fødsel. Dagen feires den 24. juni (seks måneder før jul), og er oppkalt etter døperen Johannes’ danske helgennavn, St. Hans. Sankthansfeiringen blir ofte beskrevet som utsprunget av gamle før-kristne midtsommertradisjoner. Men da siktes det snarere til det blotet (en hedensk offerfest). Tradisjoner som knytter sammen feiringen av midtsommer og døperen Johannes, ofte med bålbrenning, finnes over hele Nord-Europa.  Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen. «Jon