Søndagstanker
Jeg setter stor pris på søndagen som en helt annerledes dag. En dag i uka som skiller seg litt ut fra de andre. I dag var en sånn fin søndag. Den begynte som overskyet og litt for kald. Vi var en stund litt usikker på om vi skulle gå for bålpanne eller sommerputer 😉
Men det ble jo etterhvert en strålende varm vårdag. Sammen med noen gode naboer og venner hadde vi inviterte hele klassen til minstjenta vår og nabojenta til utebursdag og låvedisko. Storesøster hadde bakt lekre cupcakes og barna koste seg ute med fotball, trampoline og leik.
Flere av mødrene og fedrene satt i solveggen og pratet og drakk kaffe mens bursdagen varte. En fin anledning til å bli litt bedre kjent. Siste del av bursdagen var det lagt opp til låvedisko med diskokule og lys i taket, godteri og popcornmaskin. Husbonden hadde ordnet til musikkanlegg og videokamera som filmet ungene mens de danset og samtidig viste videoen "live" på låveveggen. Stor stas!
Må innrømme at jeg hadde mest lyst til å legge meg ned på utesofaen i solen etter at alle hadde reist, men da var det tid for Diakonal gudstjeneste i Rjukan kirke! Og isolert sett har jeg lenge sett frem til denne gudstjenesten. Det er så fint for meg som diakon å møte igjen mennesker på søndagens gudstjeneste som jeg har møtt tidligere i uken gjennom kirkens arbeid. Det ble servert nydelig kurdisk og etiopisk mat som ble laget av kristne asylsøkere som er aktive i kirken. Flere av dem har tidligere gått på kirkens Daghøyskole for asylsøkere.
Noe av det beste med søndagen synes jeg er at den er viet til noe vesentlig annerledes enn de andre ukedagene er. En dag for å komme sammen, lytte til vakker musikk, høre undervisning fra Bibelen, være i bønn og stillhet. Oppleve en hellig stund med tente lys. Kunne få komme helt som en er og bare ta i mot. Jeg synes det er godt å få en slik mulighet til å løfte blikket. Det er nok av vanlige hverdager i en uke. Men bare én SØNDAG!
Men det ble jo etterhvert en strålende varm vårdag. Sammen med noen gode naboer og venner hadde vi inviterte hele klassen til minstjenta vår og nabojenta til utebursdag og låvedisko. Storesøster hadde bakt lekre cupcakes og barna koste seg ute med fotball, trampoline og leik.
Flere av mødrene og fedrene satt i solveggen og pratet og drakk kaffe mens bursdagen varte. En fin anledning til å bli litt bedre kjent. Siste del av bursdagen var det lagt opp til låvedisko med diskokule og lys i taket, godteri og popcornmaskin. Husbonden hadde ordnet til musikkanlegg og videokamera som filmet ungene mens de danset og samtidig viste videoen "live" på låveveggen. Stor stas!
Må innrømme at jeg hadde mest lyst til å legge meg ned på utesofaen i solen etter at alle hadde reist, men da var det tid for Diakonal gudstjeneste i Rjukan kirke! Og isolert sett har jeg lenge sett frem til denne gudstjenesten. Det er så fint for meg som diakon å møte igjen mennesker på søndagens gudstjeneste som jeg har møtt tidligere i uken gjennom kirkens arbeid. Det ble servert nydelig kurdisk og etiopisk mat som ble laget av kristne asylsøkere som er aktive i kirken. Flere av dem har tidligere gått på kirkens Daghøyskole for asylsøkere.
Noe av det beste med søndagen synes jeg er at den er viet til noe vesentlig annerledes enn de andre ukedagene er. En dag for å komme sammen, lytte til vakker musikk, høre undervisning fra Bibelen, være i bønn og stillhet. Oppleve en hellig stund med tente lys. Kunne få komme helt som en er og bare ta i mot. Jeg synes det er godt å få en slik mulighet til å løfte blikket. Det er nok av vanlige hverdager i en uke. Men bare én SØNDAG!
Kommentarer
Legg inn en kommentar