Søndagstanker fra Egypt

Etter flere dager i Egypt blir jeg på den ene siden veldig takknemlig over at nettopp jeg ble født i Norge. Det bare ble slik, jeg har ikke gjort noe for å fortjene det. Men på den andre siden tenker jeg at vi som vokser opp i Norge går glipp av noe som for eksempel forfulgte kristne egyptere har fått tak på. Og hva er det? Noe tror jeg handler om at jeg som bor i et land der det er trosfrihet, økonomisk og politisk sikkerhet på mange måter ikke trenger en tro. Jeg kan velge å tenke at jeg ikke er avhengig av Gud i mitt daglige liv ettersom vi har et velutviklet velferdssamfunn som ivaretar de fleste av våre behov. Mange av de kristne egypterne er fattige og de har sin glede i troen på Jesus. De har et håp om en ny himmel og en ny jord, samtidig som jeg opplever gleden i Jesus her på jorden som overordnet. Det er nettopp gjennom bibel og bønn at de fattige får en kristen identitet som handler om verdighet og respekt. De ser hvor høyt de er elsket av Gud, og det forvandler dem. Som privilegert nordmann og spesielt som kristen tror jeg at jeg har et større ansvar. Det å være rik medfører å skulle dele av min rikdom med andre. Jeg tror at jeg skal være med å legge til rette for at de som ikke har så mye som jeg, skal få det litt bedre. Stefanualliansen er en tverrkirkelig misjonsorganisasjon og menneskerettighetsorganisasjon. De har ingen utsendte misjonærer fra Norge, men samarbeider med forskjellige partnere i ulike land. Mama Maggie og biskop Thomas er slike samarbeidspartnere. Jeg kan jo begynne med å støtte de.

Et offentlig marked (Bazar) i Kairo