"Velsignet med et terrorangrep..."

Noe av det som gjorde størst inntrykk i Egypt var møtet med de kristne. De lever i mindretall (Ca 10-15 % er kristne) og har det svært vanskelig i et land med muslimsk flertall og styre. Mange regler i samfunnet gjør at de kristne kommer dårlig ut. Veldig mange av de kristne er fattige og selv om loven i landet sier at en kan tro på det en vil, så stemmer ikke det i praksis. En muslim kan ikke konvertere til kristendommen uten å sette sitt eget eller andres liv i fare. Da vi besøkte den kirken i Alexandria som ble utsatt for terror i 2010, åpnet den lokale presten med å si: "Velkommen til vår kirke! Vi ble velsignet med et terrorangrep nyttårsaften 2010". Min umiddelbare reaksjon var vantro. Hvordan kan han si noe sånt? Så forteller han videre om hvordan kirken i ettertid har hatt en enorm vekst. De kristne egypterne reagerer på motstanden de møter med å bli mer aktiv i kirken sin. De vil vise at de ikke lar seg stoppe av terror. De ønsker selvfølgelig ikke å dø, men når angrepet først har skjedd og de ser hva det fører til av kirkevekst, så forklarer det litt mer hvordan presten kan kalle terrorangrepet for en velsignelse. Vi opplevde vel noe av det samme i Norge 22.juli. Det norske samfunnet valgte å møte hat med kjærlighet. I løpet av uken i Egypt ble vi kjent med flere ulike kristne som hadde hver sine historier. Blant annet de som jobbet med barna i slumbyen, guiden vår Madget, Biskop Thomas og nonnene på Anafora. Jeg sitter igjen med en følelse av at de kristne i Egypt har grepet noe jeg ikke har. En dypere glede over noe større. Jeg jobber fortsatt med å ta det inn.

Her viser presten bilder og klær fra de som omkom i terrorangrepet nyttårsaften 2010