En ganske gammel.... men veldig klok bok!

Jeg vokste opp med foreldre som leste bøkene til Karsten Isachsen. Jeg husker det ble lyttet til en kassett i stua med foredraget "Sint-sant-sunt" som han holdt på nittitallet. Det handlet kort sagt om nødvendigheten av å snakke sant om livet og ta følelsene ut i rette kanaler. Også i dette foredraget snakket han om å ha rom for andre i sitt indre landskap. Denne setningen har festet seg hos meg, og jeg glemmer ikke hvordan han fortalte om dråpen som vi ofte skyller på når vi eksploderer: "Det var den siste dråpen!" sier vi og forsvarer vårt sinne utbrudd. Jeg husker så godt at Karsten Isachsen var mer opptatt av alle de dråpene som var i vannglasset fra før av. For å friske opp gamle erkjennelser lånte jeg derfor denne boka på biblioteket nå nylig:

Et stort indre landskap, 1996

Jeg ble igjen slått av hvor mye klokt den mannen kan få sagt på en veldig enkel og forståelig måte. Den har ikke gått ut på dato! Jeg ble minnet om mange dype sannheter om hva som er sunt for oss mennesker i møte med hverandre og oss selv. Hva har jeg rom for i mitt indre landskap? Smuler på kjøkkenbenken, skittentøy på gulvet, et frustrert barn, en sleivete kommentar? Hvor mye rommer jeg før jeg blir sint? Tar jeg ansvar for mine egne følelser? Eller dytter jeg de over på andre? "Du gjør meg så sinna!" - Nei, sier Karsten Isachsen. Du velger selv å bli sint, men andres atferd kan være til "søkkanes" god hjelp ;-)
Boka har også mange dikt av Hans Børli som understreker tekstene i boka. Anbefales!