Silje Sjøtveit

Helt siden jeg var liten har jeg likt å være sammen med eldre mennesker. Jeg var nært knyttet både til min mormor i Bergen og bestemor i Tinn. Morfar døde da jeg var 4 år og bestefar døde før jeg ble født. Allerede i 6.klasse på barneskolen valgte jeg eldreomsorg som valgfag. Jeg besøkte en eldre dame på nærmere 90 år én gang i uka. Jeg fortsatte å besøke henne jevnlig til hun døde. Hun lært meg blant annet hvordan jeg skulle brette sammen plastposene fra butikken 😊. Som 18 åring ble jeg godt kjent med prest Eivind Larsen som døpte meg. Vi hadde mange gode samtaler sammen, og han var en god veileder i møte med alle mine spørsmål om tro. Som diakon har jeg gleden av å treffe eldre mennesker flere ganger i uken. Noen ganger mange på en gang, slik som på formiddagstreffet på Frøystul fjellkirke i går. Men oftest i samtale én og én.  Det er så fint å høre hvordan eldre tenker. Holdningen deres og verdiene de sitter igjen med etter et langt liv. Det er selvfølgelig flere...

Etter en fin påskeferie er det godt å komme tilbake til hverdagen og jobben min som diakon i kirken. Noe av det fineste jeg gjør som diakon er å snakke med mennesker på tomannshånd om LIVET. Det kalles i kirkelig sammenheng for sjelesorg. Det kan være med eldre, døende, ensomme, psykisk syke, mennesker med psykisk utviklingshemming, ungdom osv. Det er mange ulike grunner til at mennesker tar kontakt med kirken for samtale. Sjelesorg er enkelt sagt en samtale med et annet kompetent menneske som lytter til det du har på hjertet. Mennesker har i årtusen søkt hjelp i en kirkelige sammenheng med livene sine. Kirken tilbyr gjennom prest og diakon samtaler med de som måtte ha behov for og ønsker det. Både prest og diakon har erfaring med å lytte til og forholde seg til livets mangfoldigheter og motsetninger. Her på østlandet har vi også Modum Bad sitt  Institutt for Sjelesorg.  Der kan en kan bo i inntil én uke i vakre omgivelser. I løpet av uken får en tilbud om tre sjelesorg samta...