Silje Sjøtveit

De siste ukene før jul inviteres mange barnehagebarn til sin lokale kirke for å spille ut juleevangeliet med hjemmelagde kostymer og fine rekvisitter. Barna deltar aktivt og får oppleve en julevandring inne i kirkerommet. Dette skjer også her i Tinn. Det er like fint hver gang! Åpne og nysgjerrige barneøyne tar andektig på seg fløyelskappen som en av de tre vise menn, eller den gamle blondegardinen til den tidligere trosopplæreren som har blitt sydd om til englekjoler. Det er kamp om glitteret som skal pynte barnas hår, og dyktige førskolelærere og pedagoger stepper inn i rollen som mannen i herberget som bedrøvet sier "Det er dessverre helt fullt". Nå sist uke var det en relativt liten barnegruppe, og ingen ville være Maria. Det var derfor en kvinnelig ansatt i barnehagen som fikk Marias klær og som leiet lille Josef frem mot stallen. Stallen er snekret av en kirketjener hos oss, og ser autentisk ut med sine gamle planker. Palmegrener fra påskevandringen tidligere i år er...

Akkurat det spørsmålet har jeg tenkt mye på. Min erfaring som diakon er at jeg møter mange mennesker med en tro på Gud, men få som oppsøker kirke og gudstjenester. Hva handler det om? Er man redd for å bli identifisert som "kristen"? Føler man seg annerledes enn de andre som går i kirken? Oppleves ikke gudstjenesten relevant? Går man ikke i kirken fordi en ikke kjenner noen der?  Det er sikkert like mange grunner som det er mennesker. Men som pastoren i Nordvestkirka i Kristiansund sa: "Det er tusen grunner til at mennesker oppsøker en kirke, men kun én grunn til at de kommer tilbake - relasjoner". Og som diakon er jeg sikker på at han har rett. Vi søker alle relasjoner og vennskap, og føler vi oss ikke "hjemme" et sted, så kommer vi ikke tilbake. Denne Nordvestkirka i Kristiansund har som visjon at de vil være en kirke som formidler Jesus for vår tid, og understreker at de vil ha en kultur som inkluderer, støtter og utruster. Kan man drive med noe viktige...

Det siste året har jeg fått lov å være med på noe veldig fint. Sammen med ungdommene i kirken har vi laget en gudstjeneste som ungdom (og voksne) kommer til. En søndag i måneden siden høsten 2017 har vi samlet 50 - 100 mennesker i Rjukan kirke. Ungdommene velger selv tema, form, musikk og de baker selv kakene, styrer Power Pointen og har ansvar for ungdomscafeen. En gudstjeneste var det tre ungdommer som holdt preken om å tørre å tro. Det er det flotteste jeg har hørt på lenge. Ungdommene lager også fine videosnutter som passer til dagens tema. Personlig ser jeg frem til hver eneste ungdomsgudstjeneste. Ungdom i Oppdrag Skien har vært med oss på noen av gudstjenestene. Tinn Soul Teens leder lovsangen og vi ansatte prøver alt vi kan å legge til rette for ungdommene. Fine ungdommer som i flere år har vært på lederkurs på Frøystul og som deltar som medarbeidere på konfirmasjonsleirene på Skirva. Også mange ungdommer fra arbeidet med Tinn Soul Children de siste årene. Jeg ser frem til for...

Den beste frokosten får jeg hos mamma 💕. Når hun samler storfamilien til påskefrokost innebærer det alltid varm sjokolade med krem, nystekte horn med valmuefrø og hjemmebakt grovbrød. Muggen som hun serverer sjokoladen i vekker mange gode barndomsminner fra oppveksten i Ski. Disse påskefrokostene avsluttes alltid med en sjokoladebit til kaffen.  Varm sjokolade med nypisket krem Etter frokost kjørte vi til kirken. Hadde det ikke vært for Jesu oppstandelse på påskedag så hadde vi ikke hatt kirke! Hver søndag gjennom hele året inviteres vi til gudstjenester over hele landet for å feire Jesu oppstandelse. Dagens gudstjeneste var en flott feiring av selve grunnlaget for den kristne troen. Det var en veldig fin opplevelse å synge den siste salmen sammen ute på kirketrappen. Sokneprestenen inviterte alle hjem til seg på prestegården til kirkekaffe etter messa. Atrå kyrkje Påskeeggjakt i prestegården 🥚 Tilslørte bondepiker servert på nydelig e...