Silje Sjøtveit

Som diakon i kirken i Tinn er jeg alltid på utkikk etter nye møteplasser der kirken kan bety en positiv forskjell for mennesker i Tinnsamfunnet. Det siste året har jeg kommet i kontakt med Tove Børjesson som fra sitt ståsted som frivillig i pinsemenigheten på Rjukan også har gått med de samme tankene. Hun har drømt om en åpen café på ettermiddagstid på Rjukan. Café i Baptistkirkens lokaler har jeg gått og drømt om siden jeg var i Kristiansund våren 2017 . Da ble jeg så inspirert av en café som de hadde i en kirke der. Caféen hadde servering av skikkelig god kaffe, med proff kaffemaskin. Det var nydelig hjemmebakst på fine fat og det var et lokale det var godt å komme inn i. Da Tove og jeg delte våre tanker med hverandre senhøsten 2018, så vi at dette kunne bli et fint tverrkirkelig diakonalt pro-sjekt. Vi har hatt flere møter våren 2019. Vi har vært i kontakt med flere av kirkens ansatte og frivillige samt Tina Hansen i Baptistkirken. Vi jobber fortsatt med å få alt på plass, men planl...

Jeg har kledd meg feil. Jeg forstår det ganske fort. De andre har tursekk og allværsjakker. Jeg ser ut som om jeg skal på bytur i min nye  mintgrønn  regnkåpe. Men allikevel - så fint å gå pilegrim mot Seljord kyrkje denne regntunge junidagen. Jeg går sammen med flyktninger fra voksenopplæringen i Seljord på selveste FNs flyktningdag 20.juni. Etter en lettere fuktig vandring var det godt å komme inn i en tørr og varm kirke. Der fikk vi lytte til orgelmusikk, dikt og en appell. Sistnevnte ved Line Vettestad fra KN. Tilsammen gikk vi som gruppe 84 000  skritt som blir registrert på nettstedet   klimapilegrim.no Som klimapilegrim løfter vi frem klimarettferdighet på tvers av ulike kirkesamfunn. Ved å gå klimapilegrimsvandring er vi med å vise at vi er mange som vil ha klimarettferdighet. Sammen tar vi ett og ett skritt, og ber våre politikere gjøre det samme. Det er nemlig dessverre slik at antall mennesker som trenger beskyttelse fra krig, konflikt og forfølgelse øk...

I kjølevannet av inspirasjonsturen til Etiopia arrangerer Kirken i Tinn et KUNSTLOTTERI til inntekt for Kirkens Nødhjelp. Alle kan kjøpe lodd for kr 10,- ved å vippse penger til #552278 Trekningen skjer på fasteaksjonsdagen 9.april 2019. Alle premiene står utstilt på lesesalen på Rjukan bibliotek i perioden 30.januar til 9.april. Vi som er i komitéen er sååå takknemlig til alle kunstnerne som har donert bilder til lotteriet! Dette gir oss alle mulighet til å vinne flott kunst ved samtidig å støtte et bra prosjekt. Det vil jeg kalle vinn - vinn! Det er også mulig å kjøpe lodd kontant av oss i komitéen: Silje Halle-Knutzen (Austbygde), Elin Ellefsen (Austbygde), Silje Bugge (Atrå), Ingrid Fagerberg (Austbygde) og Silje Sjøtveit (Austbygde). Kirkens Nødhjelp jobber med rent vann, hygiene og sanitær over hele verden. Les mer HER. Liv Solberg - teknikk: akvarell og pastellkritt på akvarellpapir, 2018. Rammet inn med luft mellom glasset og bildet. Signert. Rammet inn av fotog...

Barnet mitt snakker mye om døden og er engstelig med tanke på fremtiden. Vil gjerne forsikre seg om at han kan bo hjemme hos sine foreldre resten av livet. Å sovne alene i sin egen seng kan fortsatt være vanskelig for ei jente i en alder av 10 år. Det hender at barnet mitt får panikkanfall, svetter, gråter og får nesten ikke puste med tanke på at mamma eller pappa en dag skal dø.  Foreldre spiller en viktig rolle Det er faktisk slik at 3% av alle barn i alderen 8-10 år oppfyller diagnosekriteriene for en angslidelse. (Resultater fra barn i Bergen undersøkelse, 2007). Men de gode nyhetene er at foreldre kan spille en positiv og viktig rolle i møte med disse barna. Spesielt for yngre barn er det til stor hjelp at foreldre får tilgang til kunnskap om angst og gode foreldrestrategier. Barn som for eksempel har separasjonsangst profitterer mer på foreldres bidrag enn andre. Sannheten er nemlig at vi foreldre ikke bare er nøkkelen til å hjelpe barna våre, vi står også i far...

For andre gang har kirken i Tinn invitert til hverdagsmesse for håp og verdighet. Det er tekster som bygger på liturgier fra Kirkelig ressurssenter  mot vold og overgrep. Tekstene har blitt bearbeidet av pasienter på traumeavdelingen på Modum Bad og vi i Tinn har gjort noen lokale tilpasninger. Initiativtaker til disse gudstjenestene her i Tinn er Ingrid Vaalund som er frivillig i Landsforening mot seksuelle overgrep. Det er en kort messe med veksellesning, mye musikk og sang samt en bønnevandring med blant annet et håpstre. På dette treet kan en henge opp knuste glassbiter med ståltråd. De knuste glassbitene er symbol for det som oppleves ødelagt og vi kan henge det på treet med et ønske om liv og vekst for det som oppleves knust og ødelagt. Her er en vekselbønn: Liturg: Gud, vi har kommet til ditt hus der du møter oss Alle: Dette huset er stort nok til å romme oss Liturg: Her er det stort nok for livet vårt og for alt vi bærer med oss Alle: Dette rommet er høyt ...

I vår søkte jeg flere stillinger fordi jeg ønsket meg noen nye utfordringer. Jeg fikk prosjektstillingen som giveroppfølger i NMS Telemark som er en 4 års prosjektstilling i 50%. Dette er jeg så begeistret over! Jeg gleder meg stort over å få jobbe i denne misjonsorganisasjonen som for meg er ganske ukjent i den forstand at jeg ikke kjenner så mange mennesker der fra før av. Nettopp det synes jeg gjør det enda mer spennende. Slik jeg har blitt kjent med NMS så langt, er det en organisasjon med stort diakonalt fokus og brennende engasjerte mennesker som jobber mot samme visjon: En levende kirke over hele jorden . Hovedmålet til NMS er: Å dele troen på Jesus, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighe t. Jeg kan ikke tenke meg noe som er viktigere å holde på med. Slik jeg ser det er jeg fortsatt diakon, men rykker mitt engasjement fra lokalmenigheten i Tinn til nå å gjelde hele Telemark fylke. Da må man selvfølgelig jobbe litt annerledes, og det ser jeg frem til. Jeg har fått 50...

Som 16 åring pugget jeg et dikt av Liv Nordhaug utenat fordi jeg syntes det var så utrolig fint. Det er en salme, men også utgitt i en diktsamling som heter "Over alle dyp" fra 1994. Jeg husker jeg tenkte at det måtte være fint å be denne bønnen hver morgen, hva kunne ikke da skje av gode ting i livet mitt? Jeg har ikke klart å gjennomføre det helt, men diktet har fulgt meg gjennom alle disse årene. Da jeg ble vigslet til diakon i Austbygde kyrkje i juni 2014, leste jeg det opp som en del av min preken. Her er et lite utdrag av Liv Nordhaugs salme 716. Står også i diktsamlingen "Over alle dyp" fra 1994: Herre, jeg vil gjerne takke for min dag som er fra deg. Takk for nye muligheter som du legger foran meg. Takk for evner, kraft og kall, takk for løfter uten tall. Herre, led meg denne dagen, så jeg ser min nestes nød. Tal til meg så jeg kan stanse for å hjelpe slik du bød. Vi meg tjenersinnets vei. Gi meg kjærlighet fra deg. (...

Her kommer en ny tekst som har vært publisert i menighetsbladet "Kyrkjebod" her i Tinn. Det er første søndag i advent i dag, og skaperverket ligger på mange måter i dvale. Det er kaldt, is og snø. Jeg har valgt å bruke noen bilder fra i sommer da skaperverket var i full blomstring. Fordi jeg tror det er slik at -  Gleden ligger i kontrastene! Diakoni er kirkens omsorgstjeneste.  Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet,   inkluderende fellesskap , vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. En av de fire hovedområdene som diakonien skal befatte seg med er «Vern om skaperverket». Intet mindre. Diakonien i et lokalsamfunn koker ofte ned til at kirken blir sertifisert til Grønn menighet ved å gjennomføre en del mindre tiltak. Det kan være søppelsortering, ikke bruke engangsbestikk/kopper og servise, spare strøm, redusere bilbruk, ta tog i istedenfor fly osv. Vi har også friluftsgudstjenester og skaperverkets dag i Tinn. De siste...

Som diakon skriver jeg en fast spalte i menighetsbladet her i Tinn som heter "Kyrkjebod".  Her er de to første tekstene som allerede er publisert i Kyrkjebod. Den første teksten er en generell innføring i hva diakonspalten vil inneholde, og så kommer den første teksten om inkluderende fellesskap : Denne diakonispalten vil være et fast innslag i Kyrkjebod fremover. Som diakon har jeg ofte sendt inn bilder og tekst fra arrangementer i regi av diakonien i kirken i Tinn, men det har vært mindre rom for diakonale refleksjoner. Disse refleksjonene er altså tenkt å komme her. Diakon og diakoni er i grunn litt uvanlige ord i dagens språkbruk. Selve ordet diakon kommer av det greske ordet diakonos som på norsk gjerne oversettes til tjener. Vi er alle satt til å tjene hverandre i et fellesskap. Det være seg på jobben, i vennegjengen, i familien og i kirkens felleskap. Hva skal en da med en diakon? Diakonen skal organisere og lede kirkens omsorgsarbeid ved å forsøke å sette de ...

Hver høst inviteres alle konfirmantene i Tinn med på en diakonal pilegrimsvandrig til Robert munk. I Tinn er vi så heldige at vi har en katolsk munkelyd som ligger nydelig til i Hovin. Der bor det for tiden tre munker. Robert Munk har bodd der lengst. Du kan lese mer om Hylland  HER . Jeg synes det er så fint å kunne få gi konfirmantene en erfaring av å være på en liten pilegrimsvandring. Jeg forteller litt om pilegrimstradisjonen og leser bibelvers underveis som er knyttet opp til ulike metaforer i naturen. Som veikryss, stier, fjell, bekker og kildevann. I begynnelsen av vandringen får konfirmantene beskjed om å ta med seg en stein som de skal bære under vandringen. Den skal symbolisere bekymringer og det som oppleves vanskelig i livet. Vi snakker om "Hvor tungt er et glass med vann"? Ikke så tungt om vi skal holde det i 20 sekunder, men må vi holde det i flere timer, blir det helt uutholdelig. Vonde ting kan vi ikke bære på over tid uten at det blir vanskelig. Men i...

Jeg er så glad for at jeg får jobbe som diakon <3 - har stor glede av alle gode og nære menneskemøter  - får delta i mange viktige samtaler - får samarbeide og være sammen med fine ungdommer - lytter til eldre menneskers livserfaring - får samarbeide med ulike tjenester i kommunen  - får legge til rette for inkluderende møteplasser i kirken - får spille piano, synge, lytte og prate - får "spilt" på mange av mine "strenger" i løpet av en dag - får skrive ned og reflektere over deg jeg tror på og det jeg driver med - får dirigere kor og synge soul, pop, salmer, lovsang og gospel - får spise middag med asylsøkere og smaker på de deiligste retter - får undervise, holde kurs, fortelle og inspirere - blir selv inspirert av studiereiser og møter med nye mennesker - mulighet for å studere og fordype meg faglig - gode klemmer fra barn, ungdom og eldre - får lov til å be sammen med enkeltmennesker - få si...

Mandag denne uken opplevde jeg noe helt forferdelig. Jeg kjørte på en annen person bakfra fordi jeg så i mobilen mens jeg kjørte bil. Det gikk utrolig nok veldig bra både med ham jeg kjørte på og meg selv. Men tankene har gått i loop siden. Hvordan kunne jeg se på mobilen mens jeg kjørte? Hva tenkte jeg på? Hva om jeg hadde tatt livet av et annet menneske? Tankene mine lander alltid i dyp takknemlighet over at det faktisk gikk bra. Men skyldfølelsen og sorgen over det jeg har gjort skyller stadig over meg. Jeg tenker ofte at jeg har vært heldigere enn jeg fortjener. Det er dessverre ikke første gangen jeg har sittet med mobilen i hånda mens jeg har kjørt bil... Men jeg har lovet meg selv at det aldri skal skje igjen. Jeg har bestemt meg for å ha som hovedregel at mobiltelefonen skal ligge nede i vesken min i baksetet. Det er lite som er så viktig at det ikke kan vente til neste pause. Da jeg satt i avhør hos politiet tenkte jeg på hvor meningsløst jeg syntes dette var. Så for å prøve å...