Silje Sjøtveit

Jeg har nettopp oppdaget at det finnes en sang om det å telle velsignelsene i livet. Det å se seg tilbake, og tenke over det en har opplevd i måneden som har gått. Det synes jeg er en fin øvelse. Nå er 2017 også snart historie, og det er fint å reflektere over året som har gått. Denne sangen er i tillegg fra musikalen "White Christmas" - så det kunne ikke passet bedre nå i disse romjulsdagene. Med ønske om en fredfull julehøytid! Count Your Blessings  When I'm worried and i can't sleep  I count my blessings instead of sheep and i fall asleep counting my blessings when my bankroll is getting small i think of when i had none at all  and i fall asleep counting my blessings. I think about a nursery, and i picture curly heads, and one by one i count them as they slumber in their beds. If you're worried and you cant sleep, just count your blessings instead of sheep  and you'll fall asleep counting your blessings. if I'

Da hele familien var i Oslo sist helg, sov vi over på Ellingsens pensjonat på Majorstua. Det var en fin opplevelse. Et ærverdig hus, sentralt i Oslo med vakre rom og fantastiske omgivelser 😊. Jeg er alltid på utkikk etter et sjarmerende pensjonat vi kan ligger over på. Om vi er i Norge, Sverige eller Italia, så synes jeg det er ekstra hyggelig å sove et sted der noen har lagt sjelen sin i at omgivelsene er vakre. Jeg har vært på flere fine pensjonater. På nyåret tror jeg faktisk at jeg vil lage et eget innlegg med oversikt og linker til flere sjarmerende pensjonater. Både de jeg har vært på, og pensjonater som jeg håper å om å reise til en gang i nær fremtid. Staselig nabolag..

Nå har jeg brukt høreapparatene i nesten en hel måned. Og jeg har oppdaget noen bra ting med hele dette "hører dårlig" prosjektet. Nå har jeg nemlig fått meg en fjernkontroll som jeg kan henge på genseren min. Den gjør at jeg kan høre på Spotify fra mobiltelefonen min og rett inn i øret. I tillegg kan jeg ta telefonen med et lite trykk på fjernkontrollen. Genialt. Jeg slipper altså å holde telefonen opp mot øret. Jeg kan også se på Netflix og YouTube og få lyden rett inn i høreapparatene. Mannen min sier at jeg ser ut som Mr Spock i Star Trek når jeg går rundt med den blinkende metall-dingsen på genseren 😊. Jeg prøver altså ganske hardt å se det positive med høreapparatene. Men sannheten er at jeg synes det er fryktelig krevende at jeg må gå med noe i øret resten av livet. Noen dager er jeg skikkelig lei, og synes det hele er ganske så vanskelig. Men jeg er selvfølgelig glad for at det finnes hjelpemidler. Det er i all hovedsak fantastisk å høre det folk sier uten å måtte

Jeg kan nesten ikke tenke meg noe bedre enn å bli invitert til et godt måltid 💗! Når maten i tillegg er helt ny for meg, velsmakende og helt annerledes - ja da er jeg i himmelen. I det siste har jeg tenkt mye på hva jeg ønsker å bruke tiden min på. Opp igjennom årene har jeg vært opptatt av mye forskjellig håndarbeid som strikking, brodering, lappeteknikk og hekling. Jeg har faktisk også sydd litt klær. Jeg har i perioder likt veldig godt å lage ting, være skapende med hendene, tegne, fargelegge, klippe og lime. Men nå merker jeg at mye av det som jeg likte å gjøre tidligere ikke lenger er interessant i det hele tatt... Kanskje handler det om livsfasen jeg lever i akkurat nå. Men det jeg vil bruke tiden min til nå er i hovedsak å spise god mat med hyggelige og interessante mennesker. Jeg liker også veldig godt å lese bøker, musikk og være ute i naturen (pilegrimsvandring og fjellturer). Men det bekymrer meg altså litt at mye av det jeg var interessert i tidligere ikke interesserer me

Jeg liker å lese mange bøker av samme forfatter når jeg først har funnet en jeg liker. Akkurat nå leser jeg den siste av Heidi Linde - "Talte dager". Jeg må innrømme at jeg liker bøkene hun har skrevet tidligere enda bedre. For eksempel "Agnes i senga" og "Norsk sokkel". Begge de to likte jeg veldig godt. Linde har sin helt egen stil, og jeg liker meg i atmosfæren som hun skaper i bøkene sine. Bøkene gir mye gjenkjennelse og hun byr på gode tekstlige formuleringer. Og så liker jeg å lese norsk samtidslitteratur, og helst romaner skrevet av kvinner. Jeg elsker for eksempel bøkene til Tove Nilsen og Vigdis Hjort. Sistnevnte brukte jeg litt tid på å like. De første bøkene jeg leste av henne likte jeg ikke noe særlig, men de siste bøkene synes jeg bare blir bedre og bedre. Jeg syntes hun virkelig overgikk seg selv i boka "Arv og miljø". Jeg skal lese "motsvar-romanen" til Helga Hjort nå i julen, og er fryktelig spent på den boka. For det fø

Jeg skrev om ballett på min aller første valgfrie fordypningsoppgave på barneskolen. Det grasiøse, lette og vakre med dans har alltid fascinert meg. Jeg begynte selv å danse ballett på slutten av barneskolen, og holdt på med både klassisk- og jazzballett til jeg var ferdig med ungdomsskolen. Som student i Stavanger danset jeg (faktisk) moderne dans på ballettskolen der. Nå er det neste generasjon sin tur. Er så takknemlig og glad for at jentene mine vil, og at de får mulighet til å oppleve gleden ved dans gjennom ballettskolen i Tinn - Alvedans. 💗 Tyll Tåspissko Lyserosa pads Håret festet i en topp Heklet hårnetting Strutteskjørt Myke skinnsko Silkebånd Hårnåler 💗

I 2005 slo Amy Diamond gjennom med låta "What´s in it for me?" Denne tittelen har usjarmerende nok blitt overskriften på den generasjonen med ungdom som vokser opp i dag. Og la meg si det med en gang - det er ikke ungdommene sin feil! Det er jo selvfølgelig heller ikke alle ungdommer som oppfører seg slik. Det er trolig vi foreldre som har brukt i overkant mye energi på å beskytte våre barn. Vi vil så gjerne skjerme dem mot vanskelige ting i livet, og vi har gitt dem gaver, penger og oppmerksomhet i store mengder. Kjærlighet kan vi som kjent ikke gi for mye av, men å la barna vokse opp i den tro at verden sirkulerer rundt dem alene, er ikke å gi dem det beste. På Daghøyskolen for asylsøkere i kirken snakker jeg mye om nettopp dette. Er man kommet til Norge for å "hente ut" noe? (What´s in it for me?) Eller er man i Norge for selv å kunne bidra med noe inn i storsamfunnet? Være en del av det som gjør at samfunnshjulet går rundt. Dissen tankene prøver jeg også å formi

Her kommer en ny tekst som har vært publisert i menighetsbladet "Kyrkjebod" her i Tinn. Det er første søndag i advent i dag, og skaperverket ligger på mange måter i dvale. Det er kaldt, is og snø. Jeg har valgt å bruke noen bilder fra i sommer da skaperverket var i full blomstring. Fordi jeg tror det er slik at -  Gleden ligger i kontrastene! Diakoni er kirkens omsorgstjeneste.  Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet,   inkluderende fellesskap , vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. En av de fire hovedområdene som diakonien skal befatte seg med er «Vern om skaperverket». Intet mindre. Diakonien i et lokalsamfunn koker ofte ned til at kirken blir sertifisert til Grønn menighet ved å gjennomføre en del mindre tiltak. Det kan være søppelsortering, ikke bruke engangsbestikk/kopper og servise, spare strøm, redusere bilbruk, ta tog i istedenfor fly osv. Vi har også friluftsgudstjenester og skaperverkets dag i Tinn. De siste mån

Det er fint å tenke tilbake på måneden som har gått. Hva skjedde egentlig? Hvor ble det av alle novemberdagene? Med god hjelp av instagrambilder og min syvende sans har jeg nå nøstet opp november 2017 i grove trekk. Og jeg er takknemlig for: 💛 Daghøyskolen for asylsøkere i Rjukan kirke - har blitt kjent med så mange fine mennesker! 💛 Alphakurs i Rjukan kirke 💛 At mange kom på Ungdomsgudstjenesten i Rjukan kirke der Tinn Soul Teens ledet sangen 💛 Middag hos kurdiske venner 💛 Pappaen min (og mannen min) som tålmodig har vært mine privatsjåfører de tre siste månedene 💛 Fantastisk 50 års jubileumskonsert med Tinn kulturskole (blant annet den profesjonelle slagverkeren Heming Valebjørg) 💛 Snø, fullmåne og stjerneklar himmel 💛 Familien min - både kjernefamilien og slekta ellers 💛 Den tradisjonell Tinnlefse baksten 💛 Diakonal messe i Atrå kyrkje, musikk ved Rupert Derben 💛 Venner og kollegaer som kjører meg hit og dit med et smil