Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2018

Et besøk hos munken

Bilde
I Tinn har vi rett og slett vår helt egen munk - Robert K. Anderson. Han bor sammen med to andre munker på Hovinheia i Tinn Kommune. Konfirmantene i Tinn går pilegrimsvandring dit hver høst og jeg har ellers hatt gleden av å snakke med Robert flere ganger. Denne gangen var jeg på besøk der fordi jeg ville at diakonistudenten min skulle få treffe ham. Det er alltid godt å komme inn porten og kjenne hvordan skuldrene senker seg i det en vandrer nedover kjerreveien i retning klosteret. Stillheten, utsikten mot Tinnsjøen, atmosfæren og de vakre bygningene innbyr til hvile og rekreasjon. Robert er alltid gjestfri og imøtekommende. Han er sosial og vil gjerne prate. Denne gangen var det dette som festet seg:
The name of Jesus is honey on my lips,  music in my ears and a shout of gladness in my heart!










 Her er en liten video om Hylland Munkelyd som NRK har gjort.

Ugress suppe og bosatte flyktninger på vandring

Bilde
Den 20.juni er verdens flytktningdag og for andre år på rad markerte diakonene i Øvre Telemark denne dagen med en pilegrimsvandring. Dette året møttes flyktninger, kirkefolk og andre folk på Evje bygdetun til nydelig suppe laget av ugress, og brød bakt i vedfyrt steinovn.  Etter en viktig og fin tale av markedssjef i Kirkens Nødhjelp Ragnhild Toyomasu, spilte Yousef Kanjo fra Rjukan på syrisk gitar - Oud. Vi vandret deretter langs elven i over to kilometer før vi ble kjørt videre til Nes kirke der organist Bruno Hageman hadde forberedt en liten konsert med musikk valgt ut nettopp med tanke på  verdens flyktningdag. Utrolig sterkt og vakkert. Nes kirke er også en nydelig gammel kirke fra 1180. Tilsammen ble dette en flott dag med en mektig musikalsk avslutning.
I tillegg til å vandre i solidaritet med mennesker på flukt fra krig, vandret vi også for klimaflyktninger i hele verden. Alle som deltok på vandringen ble derfor oppmuntret til å registrere kilometerne de gikk på www.klimapileg…

Fransk sitronterte

Bilde
Da vi var i Frankrike sommeren 2016 hadde jeg lest om byen Menton på den franske rivieraen som hadde sitronfestival hvert år. De skulle også ha den beste sitronterten som var å oppdrive. Jeg fikk kjøpt denne terten og var riktig så lykkelig. I ettertid har jeg kjøpt sitronterte både hos Anne på Landet (Hvervenbukten, Oslo) og i Paris. Men i det siste JK magasinet fant jeg en oppskrift som jeg fikk lyst til å prøve. Og det ble så godt!











Pilegrimsloftet fra 1300 tallet - Sygard Grytting

Bilde
En av overnattingene på pilegrimsvandringen min mot Nidaros fant sted på Sygard Grytting.  Jeg hadde sjekket ut stedet på nettet og gledet meg til å sove i samme bygning som de første pilegrimene på 1300 tallet. Men at det skulle være så vakkert, autentisk og med en slik atmosfære - det var jeg ikke forberedt på. Jeg trodde ikke at jeg var så opptatt av de lange linjene i historien ettersom jeg generelt ikke er så historieinteressert. Men pilegrimsvandringen har endret litt også på det. Jeg kjenner at historien gjør noe med verdien av det jeg opplever i dag. Opplevelsen blir på en måte satt inn i en større ramme som gir ytterligere mening. Når det er sagt er jeg svært opptatt av her og nå. Hvordan gjøre denne dagen maksimalt bra, og jeg jager kanskje litt for ofte etter de fine øyeblikkene. På Sygard Grytting fikk jeg allikevel alt dette på en gang. Lange linjer tilbake i pilegrimshistorien kombinert med estetikk og nytelse i nuet. Jeg gledet meg over alle detaljene på dette stedet. H…

Lurer du på hvorfor jeg går pilegrim til Nidarosdomen?

Bilde
En varm junidag i 2016 startet jeg min pilegrimsvandring fra middelalderparken i Oslo mot Nidarosdomen i Trondheim. Som diakon i kirken får jeg bruke en uke i året på å trekke meg tilbake i bønn og stillhet. Noen prester og diakoner reiser på kurs eller retreat, men jeg vil aller helst gå. Alene. En fot framfor den andre. Det er et poeng for meg å ikke gå sammen med andre, men å være alene med tankene mine og Gud. Jeg har med meg en tidebønn bok som gir meg en fin rytme der jeg ber og leser tekster fra bibelen morgen, middag og kveld. Litt sånn "nonneliv".. Det er godt med en sånn puls over vandringen. Og det jeg leser gjør sterkt inntrykk på meg ettersom jeg ofte ikke har så mange andre impulser i løpet av en vandringsdag. Jeg blir på den måten mer mottakelig for det jeg leser.


Og så må jeg ha ly for natten. Jeg bestiller gjerne overnattinger på forhånd slik at jeg slipper å styre med det underveis på vandringen. Det fineste er å bo på gårder, i stabbur, pilegrimsloft eller …