Silje Sjøtveit

Jeg har nettopp avsluttet en vakker bok om kjærlighet skrevet av Tordis Ørjasæter som nå er er over 90 år. Her er det mye klokt om det å være mor til et barn med autisme, livslang kjærlighet til sin nå avdøde mann og fine ord om alderdom og det å møte døden. Anbefales på det varmeste! Jeg ble tatt helt tilbake til min egen ungdomstid da jeg jobbet som støttekontakt for to damer med psykisk utviklingshemming. Jeg ble gjennom dem tatt inn i en helt ny verden som ble viktig for mine yrkesvalg og hvordan jeg tenker om det å være menneske.

Som 16 åring pugget jeg et dikt av Liv Nordhaug utenat fordi jeg syntes det var så utrolig fint. Det er en salme, men også utgitt i en diktsamling som heter "Over alle dyp" fra 1994. Jeg husker jeg tenkte at det måtte være fint å be denne bønnen hver morgen, hva kunne ikke da skje av gode ting i livet mitt? Jeg har ikke klart å gjennomføre det helt, men diktet har fulgt meg gjennom alle disse årene. Da jeg ble vigslet til diakon i Austbygde kyrkje i juni 2014, leste jeg det opp som en del av min preken. Her er et lite utdrag av Liv Nordhaugs salme 716. Står også i diktsamlingen "Over alle dyp" fra 1994: Herre, jeg vil gjerne takke for min dag som er fra deg. Takk for nye muligheter som du legger foran meg. Takk for evner, kraft og kall, takk for løfter uten tall. Herre, led meg denne dagen, så jeg ser min nestes nød. Tal til meg så jeg kan stanse for å hjelpe slik du bød. Vi meg tjenersinnets vei. Gi meg kjærlighet fra deg. (...

Jeg liker å lese mange bøker av samme forfatter når jeg først har funnet en jeg liker. Akkurat nå leser jeg den siste av Heidi Linde - "Talte dager". Jeg må innrømme at jeg liker bøkene hun har skrevet tidligere enda bedre. For eksempel "Agnes i senga" og "Norsk sokkel". Begge de to likte jeg veldig godt. Linde har sin helt egen stil, og jeg liker meg i atmosfæren som hun skaper i bøkene sine. Bøkene gir mye gjenkjennelse og hun byr på gode tekstlige formuleringer. Og så liker jeg å lese norsk samtidslitteratur, og helst romaner skrevet av kvinner. Jeg elsker for eksempel bøkene til Tove Nilsen og Vigdis Hjort. Sistnevnte brukte jeg litt tid på å like. De første bøkene jeg leste av henne likte jeg ikke noe særlig, men de siste bøkene synes jeg bare blir bedre og bedre. Jeg syntes hun virkelig overgikk seg selv i boka "Arv og miljø". Jeg skal lese "motsvar-romanen" til Helga Hjort nå i julen, og er fryktelig spent på den boka. For det fø...

I høst har jeg "oppdaget" en ny norsk forfatter - Sissel Værøyvik. Hun bor i Bergen og har foreløpig skrevet to bøker. Forsiden på bøkene gjør at en kan forledes til å tro at det er oversatt lettbeint litteratur. Men det er det altså ikke! Jeg synes Værøyvik skriver utrolig godt. Hun har et godt driv i historien i tillegg til at hun har en skarp penn. Her er to eksempler på setninger som jeg frydet meg over i Rakels bok: "Arbeidet og situasjonen knyttet bånd mellom oss, ikke de harde og stramme som føles ubehagelige og hemmende, ikke de løse som skal være enkle å få opp igjen, men fine sløyfer som man ikke har lyst til å dra ut igjen." "Drømmer var blitt født i dette huset. En av dem hadde vært å skrive. En bok. Bøker. Ikke bare historier og reportasjer for et magasin. Bøker, som mennesker hadde i fanget når de krøllet seg sammen i sofaen, bøker som var med på reise, som ble satt i bokhyllen, som andre tok ut igjen og leste, som ble diskutert og snakket om....

I høstferien leste jeg blant annet en bok jeg har ventet lenge på - nemlig Helga Flatland sin siste bok "En moderne familie". Helga Flatland er fra Telemark og hun skriver så utrolig godt. Hun er brilliant når hun skildrer relasjoner mellom mennesker. Jeg var veldig begeistret over den første triologien hun skrev "Bli hvis du kan. Reis hvis du må" (2010), "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake" (2011) og "Det finnes ingen helhet" (2013). Jeg likte ikke boka "Vingebelastning" som hun skrev i 2015 så godt, men denne siste var helt fantastisk god synes jeg! Hun skildrer en storfamilie der foreldrene på 70 år går fra hverandre sett fra de tre barnas ståsted. Jeg synes hun berører tema skilsmisse, barnløshet, frihet og ansvar på en svært nyansert og lite moralistisk måte. Jeg har gjort meg mange nye tenker i kjølevannet av denne boka, og jeg synes hun beskriver vår samtid veldig treffende. Jeg har ofte tenkt på at det snakkes for lite om potensia...

Jeg vokste opp med foreldre som leste bøkene til Karsten Isachsen. Jeg husker det ble lyttet til en kassett i stua med foredraget "Sint-sant-sunt" som han holdt på nittitallet. Det handlet kort sagt om nødvendigheten av å snakke sant om livet og ta følelsene ut i rette kanaler. Også i dette foredraget snakket han om å ha rom for andre i sitt indre landskap. Denne setningen har festet seg hos meg, og jeg glemmer ikke hvordan han fortalte om dråpen som vi ofte skyller på når vi eksploderer: "Det var den siste dråpen!" sier vi og forsvarer vårt sinne utbrudd. Jeg husker så godt at Karsten Isachsen var mer opptatt av alle de dråpene som var i vannglasset fra før av. For å friske opp gamle erkjennelser lånte jeg derfor denne boka på biblioteket nå nylig: Et stort indre landskap, 1996 Jeg ble igjen slått av hvor mye klokt den mannen kan få sagt på en veldig enkel og forståelig måte. Den har ikke gått ut på dato! Jeg ble minnet om mange dype sannheter om hva som er ...

I pinsehelgen leste jeg boka "Far og Sachsenhausen" av Karin Kinge Lindboe. En relativt kort og lettlest bok med tanke på antall sider, men krevende å lese allikevel. Jeg har vært på besøk i en annen konsentrasjonsleir i forbindelse med en stuidetur til Praha da jeg var 20 år, men å lese denne fortellingen om Lindboes far var sterk kost. Jeg likte godt vekslingen mellom besøkene hos hennes far på sykehjemmet og fortellingen fra krigens dager. Boka er godt skrevet og skåner ikke leseren for noen detaljer. Men det er vel det som skal til for at vi ikke skal glemme. Anbefales!

Desto flere bøker jeg leser om pilegrimsvandring, jo større blir lengselen min etter å pakke sekken og legge ut på en ny langvandring. For meg opppleves det vesentlig annerledes å være på vandring over flere dager fremfor å gå en dagstur i nærområdet eller på fjellet. Det å vandre over tid fører meg inn i noe som jeg ikke helt klarer å beskrive med ord. Men det handler i alle fall om langsomhet, spiritualitet, enkelhet, frihet og dybde. Hans-Erik Lindström skriver i sin bok "Pilegrimsliv" om pilegrimsvandring som en øvelse i langsomhet (s.45):   "Den fysiske pilegrimsvandringens luntende rytme,  men stort rom for pauser,  kan overføres til ens egen hverdagsrytme  og gi mer tid til raster,  tid for seg selv og ettertanke.  La være å stresse.  Gå litt langsommere."  Av natur er jeg alt annet enn langsom. Så det er kanskje nettopp derfor jeg tiltrekkes så veldig av denne langsomheten.. Jeg vet ikke hva det er, men jeg kjenner jeg tr...

Etter at jeg ble interessert i pilegrimsvandringer burde jeg (slik jeg kjenner meg selv) straks satt i gang med å lese mange pilegrimsbøker. Men det har jeg altså ikke gjort. Jeg kjøpte guideboken for pilegrimsvandringen fra Oslo til Nidaros og så begynte jeg å gå. Jeg har jo lest noen vandringshefter og googlet litt, men pilegrimsbøkene har jeg ikke begynt på før nå. Jeg startet med "Alle mine veier" av Anne Kristin Aasmundtveit. I denne boka forteller forfatteren om mange av de erfaringene jeg selv sitter igjen med fra min første ukesvandring på vei til Nidaros. Det er fint å lese om det, men det var selvfølgelig  enda finere å erfare det selv. Aasmundtveit skriver om "å gå pilegrim". Altså noe en gjør, en handling. Man er altså ikke bare på pilegrimsvandring, man gjør den. Hun skriver om pilegrimsvandring både som en ytre og en indre vandring. Hun beskriver måltidsfellesskap, de gode samtalene, øyeblikkene av nåde og den gode opplevelsen ved å leve enkelt. J...

Jeg har nettopp lest en bok som jeg gjerne vil anbefale videre. Den er skrevet av familien Scandrette (foreldre og eldste datter) som har jobbet aktivt med å gjøre troen til en naturlig del av familielivet. De skriver følgende: "Familieliv er en eventyrlig reise vi gjør sammen. Den har både oppturer, nedturer og utfordringer langs veien. Som familie har vi en hensikt: - hvem er vi? - hvor kommer vi fra? - hvor skal vi? Alt som er verdt å gjøre tar fokus, og forandring krever oppmerksomhet!" Leseplass i solen  De er opptatt av "manuset" fra vår egen oppvekst som vi tar med oss inn i vår nye familie. De minner om at det går an å skrive om manuset 😊. Her er noen viktige oppgaver vi har som foreldre: Å legge til rette for at barna blir mer den de er skapt til å være (istedenfor å ha som mål at barna skal bli så suksessfulle) Å legge til rette for selvstendige og trygge barn (fremfor å skulle beskytte dem mot alle farer) Å legge til rette ...

Jeg har lenge tenkt at jeg burde lese bøker av Søren Kierkegaard. Det har vi vel alle..  Opp igjennom livet så har jeg hørt så mange kloke sitater fra denne store tenkeren. Så kommer altså den danske teologen som en reddende engel ut med boka "Å leve med Kierkegaard". I denne boka tar hun leseren med inn i Kierkegaard universet på en lettfattelig måte. Hun gjør det personlig ved å skrive hva det har gjort med hennes liv og hennes selvforståelse å lese bøkene til Kierkegaard. Jeg opplevde ikke bare å bli kjent med Kierkegaards litteratur i denne boka, men også hans liv. Anbefales! Bor du i Oslo kan du oppleve et intervju med Sørine Gotfredsen i samtale med Åste Dokka om denne boka på Litteraturhuset tirsdag 9.mai. Bildet er lånt fra Vårt Land Forlag

Jeg er fryktelig glad i å lese og leser veldig mye forskjellig litteratur. Jeg leser like gjerne svensk skjærgårdskrim og bøkene til Lucinda Riley som jeg leser klassikere. Jeg leser kanskje aller mest norsk samtidslitteratur. Jeg har lest det meste av Tove Nilsen, Vigdis Hjort, Helene Uri, Heidi Linde, Gaute Heivoll, Linn Ullmann osv. MEN helt siden jeg var ungdom har jeg vært glad i bøker som jeg kan lære noe av. Bøker som tar for seg et nytt kunnskapsfelt eller bøker som gir meg nye refleksjoner og noe å tygge på. Noen av disse bøkene grenser vel kanskje opp mot kategorien "selvhjelpsbøker", men jeg vil heller kalle en slik bok for "Bok som gjør klok" 😊. En av mine favorittsyssler er å rigge meg til ved et spisebord, tenne et stearinlys, finne frem en fin notatbok, en god penn og åpne en helt ny bok. Jeg leser og noterer underveis det jeg synes er ekstra klokt sagt. Dette er nok en arv fra min far...En god arv! Jeg husker han ofte satt i et hjørne i kjellerstua ...