Silje Sjøtveit

Søndag er ofte dagen etter en har vært ute i sosiale sammenkomster. En dag for å tenke tilbake på lørdagens opplevelser. I alt for mange år har jeg brukt mye energi på å kritisere meg selv i etterkant av et selskap. Angret på ting jeg har sagt og ergret meg over at jeg ikke bare for en gang skyld kunne sitte helt i ro og tie i et hjørne.. Noen ganger har slike evalueringer i etterkant vært bra for meg. Jeg har måttet ta tak i min egen adferd og endret kursen noe til neste gang. Men for det meste har jeg vært for hard mot meg selv. Det bør jo være rom for forskjellighet! Vi mennesker er så ulike. Alle kan ikke innta samme rolle i et sosialt fellesskap. Vi har alle hver vår plass å fylle. Det fins mange personlighetstester, men for meg har Meyers-Briggs testen bidratt til større selvforståelse og selvrefleksjon. Den har gitt meg økt forståelse for egen adferd og innsikt i andre personers oppførsel. Den har ikke minst gitt meg forståelse av at vi mennesker er skapt av Gud som helt unike

Mitt første møte med gospelmusikk var da jeg som trettenåring begynte i Justus gospelkor i Ski nye kirke. Da hadde jeg sunget i et barnekor i flere år, men gospel som sjanger møtte jeg altså først i Justus. I dette koret ble jeg først og fremst sett og bekreftet for den jeg var, fikk mange veldige gode venner og jeg fikk prøve meg i styrearbeid som både kasserer og leder. Men jeg ble også veldig glad i gospelmusikk! Det å synge flerstemt gospel er for meg en helt fantastisk opplevelse. Både rolige ballader og gospelsangeren med høyt tempo. Gospel betyr "gode nyheter", og det for meg å få synge om det jeg tror på i fellesskap med andre er STORT! Det beste er å synge selv, men nest etter det kommer opplevelsen av å lytte til gospelartister eller kor. Med Fred Hammond og Kirk Franklin fikk gospel et lite comeback (i mitt liv i alle fall). Da jeg kom flyttende til Tinn stod derfor det å starte et gospelkor høyt på listen. Sammen med to venninner fikk vi det til i 2005. Tinn Go

Helt siden Line og Daniel åpnet Eldhuset har jeg besøkt de jevnlig. Dette lille steinovnsbakeriet er i gangavstand til gården vår, og ALT der er så gjennomført! Økologisk, naturlig, ekte og med høy kvalitet. Pizzaen smaker som om den skulle være kjøpt i Italia. Brødene er vakre å se på I TILLEGG til at de smaker veldig godt! Ikke bare kan Line bake brød, hun syr også vakre klær i sin oldermor Toras ånd. Se hjemmesiden hennes her . Jeg har inntrykk av at Daniel snekrer det som Line tenker ut av nye ideer 😊. Det er nesten alltid bygget noe nytt (inne i caféen eller ute på tunet) hver gang jeg er der. Og jeg er der ganske ofte! Tid for en stille stund Nå har de også begynt med middagsservering. I går rakk minstejenta og jeg å spise middag der før hun skulle på fotballtrening. Vi spiste indisk mate med nystekt nan brød. Nydelig. Vel verdt et besøk! Åpningstider finner du på  facebooksiden. Indisk chana masala med nystekt nanbrød

Etter at jeg skrev om lydbøker, fikk jeg en tilbakemelding om at jeg var litt "out" ettersom det nå er podcast som gjelder 😅. Jeg lot meg derfor inspirere til å lytte til Ingefær - en podcast om helse og sånn . Der kom jeg blant annet over et intervju med Dagny Thurmann-Moe  som fortalte hvordan forskning har kommet frem til at farger påvirker oss både fysisk og psykisk. Hun forklarte hvordan fargene som vi finner i naturen (f.eks rødt, blått og grønt) er menneskevennlige i den forstand at vi biologisk er kjent med disse fargene og føler oss trygge i møte med de. I motsetning til hvitt, stål og grått som gjør at kroppen vår knyter seg. Jeg ble om mulig enda mer glad for den røde sofaen vår etter dette interessante intervjuet. Og ikke minst de nye grønne ørelappstolene vi kjøpte før jul! Da vi overtok gården for snart 13 år siden, var hovedhuset på Sjøtveit i 50/60 tallsstil. Det var mye linoleumsgulv og møbler i lakket heltre. Av både økonomiske og estetiske grunner beg

Som diakon får jeg møte mennesker i alle aldre. Hver dag. Mine beste dager er nå jeg er "på farten" og kjører fra det ene til det andre. Dagen begynner kanskje med en "frokostprat" på det lokale sykehjemmet. Helt uformelt dukker jeg opp i stua der flere av de eldre spiser frokost. Vi prater sammen, ler og har det hyggelig. God start på dagen! Hvor kan jeg ellers dukke opp kl 09 om morgenen? Neste punkt på programmet er kanskje en samtale hjemme hos en person som ønsker en samtalepartner. Det kan være om så mangt. Frykt for døden, angst, ensomhetsfølelse, ønske om at livet skal ta slutt, livssmerte, fysisk smerte, sorg over at livet ikke ble slik en håpet...listen er lang. Livet farer ulikt med oss, og jeg opplever det som en stor gave å få lov til å følge noen et stykke på veien.  Samtale og salmesang over en kaffekopp Videre skal jeg kanskje holde et babysangkurs, for så å møte en kollega for å planlegge et arrangement. Noen dager lager jeg til formiddagst

Jeg er fryktelig glad i å lese og leser veldig mye forskjellig litteratur. Jeg leser like gjerne svensk skjærgårdskrim og bøkene til Lucinda Riley som jeg leser klassikere. Jeg leser kanskje aller mest norsk samtidslitteratur. Jeg har lest det meste av Tove Nilsen, Vigdis Hjort, Helene Uri, Heidi Linde, Gaute Heivoll, Linn Ullmann osv. MEN helt siden jeg var ungdom har jeg vært glad i bøker som jeg kan lære noe av. Bøker som tar for seg et nytt kunnskapsfelt eller bøker som gir meg nye refleksjoner og noe å tygge på. Noen av disse bøkene grenser vel kanskje opp mot kategorien "selvhjelpsbøker", men jeg vil heller kalle en slik bok for "Bok som gjør klok" 😊. En av mine favorittsyssler er å rigge meg til ved et spisebord, tenne et stearinlys, finne frem en fin notatbok, en god penn og åpne en helt ny bok. Jeg leser og noterer underveis det jeg synes er ekstra klokt sagt. Dette er nok en arv fra min far...En god arv! Jeg husker han ofte satt i et hjørne i kjellerstua

Da vi skulle ta over Sjøtveit gård snakket husbonden og jeg om at vi ønsket å ha noen høner på tunet. Min far som er utdannet landbruksøkonom utbrøt: "Høner?! - Dere må ha minst 10 000 for at det skal lønne seg!" Rent økonomisk har han nok rett, men det var jo ikke for å tjene penger at vi ønsket oss høner på tunet 🐔🐥. Det var husbonden som endelig fikk det til å skje her for noen år siden. Jeg hadde vel strengt tatt mistet litt interessen for hele prosjektet. MEN da hønsehuset ble snekret opp og kyllingene kom på rekke og rad så var det jo veldig stas. Ikke minst for ungene! Og jeg kjenner på godfølelsen under helgefrokosten når jeg spiser egg fra "egne høner" til frokost. Perfekt bløtkokte egg med mørkegul eggeplomme...Nam! Paier blir også laget relativt ofte når eggene skal "brukes opp". De verper nemlig litt sånn i rykk og napp. Men det går fint! Vi er rause sånn 😊. Utsikten fra hønsehuset 🐔🐥

Søndag er en fin dag å reflektere over det som har skjedd i løpet uken som har gått. Hva er jeg glad og takknemlig for i uken som gikk? Hva kunne helt klart vært løst bedre? Og hvordan vil jeg håndtere det bedre neste gang? Det å bli rik på erfaring handler nettopp om refleksjon. Hvis en bare gjør det samme om igjen, uke etter uke blir en ikke nødvendigvis klok og erfaren. Men om en legger inn refleksjon i etterkant av hendelser, så kan ny kunnskap utvikles. En kan komme et steg videre i relasjon med andre mennesker og i forhold til ens egen utvikling. Søndagen er også en veldig god dag for å planlegge uken som kommer. På mitt beste lager jeg ukesmenyer på søndager. Det er ikke alle ukene jeg får det til, men jeg synes alltid det fungerer veldig bra de gangene jeg gjør det. Da setter jeg meg ned med blanke ark, kokebøker ( Trines mat ) og lager ukesmeny. Mandag handler jeg inn det jeg skrev på listen søndag kveld. Ettersom jeg synes det er litt overveldende å handle inn mat for fem me

Jeg vil gjerne fortelle om et lite prosjekt jeg har gående... 📚 Siden 2011 har jeg skrevet tekster seks ganger i året til et magasin som heter JK. De siste årene har noen av disse tekstene også blitt lagt ut på Søndagsrådet som er et nettsted under dagsavisen VÅRT LAND .  Jeg går nå gjennom alle tekstene jeg har skrevet for JK magasinet om foreldrerollen, barneoppdragelse og samliv. Jeg har fått alle tekstene ferdig korrekturlest fra JK kontoret i Oslo, og jeg forsøker å rydde de inn under noen overskrifter. I tillegg skal de ulike bildene passe til hver enkelt tekst. Alle tekstene blir lest på nytt, gransket og vurdert. Noen av tekstene blir veiet og funnet for lett og kommer ikke med i heftet. Det er snakk om over tretti tekster som skal kokes ned til 15-20. Jeg er så heldig at jeg har fått kontakt med grafisk designer Kristin Person fra Haukeli. Hun sendte meg nettopp prøvetrykk på noen av bildene som skal illustrere tekstene i heftet. Dette er i overkant spennende og jeg gleder

Å være ungdom innebærer mange ting som jeg ikke lenger har så mye greie på... Men jeg vet at de er i en utrolig fin og sårbar alder. Og jeg vet at de trenger bekreftelse, masse kjærlighet samt bli sett for akkurat den de er. Jeg er så heldig at jeg får bli kjent med noen av dem gjennom arbeidet med Tinn Soul Children. Denne uken oversatte jeg én av tekstene vi synger, sammen med ungdommene. Selv om vi har sunget den i koret mange ganger, gikk budskapet først nå virkelig opp for meg! Teksten handler om at det er lett å bare "late som" om alt er bra. Den handler om presset utenfra (og kanskje også innenfra) og om det å skulle være perfekt. Teksten sier videre noe om behovet for å bli sett og viktigheten av å ha mot til greie å være seg selv. Det er når vi synger refrenget tilslutt at teksten virkelig "åpner seg" og gir håp. Bare hør her. If nobody likes you Oslo Soul Teens Tekst og Melodi: Joakim Arenius og Pelle Ankerberg If nobody likes you, play along

Denne uken begynte vårens Daghøyskole for asylsøkere i Rjukan kirke. Det er alltid spennende å treffe det nye "kullet" og jeg gledet meg veldig i forkant. Igjen fikk jeg oppleve å bli kjent med mange flotte mennesker! Arbeidet med Daghøyskolen for asylsøkere startet våren 2014 i samarbeid med to familier som søkte asyl. Jeg var allerede kjent med disse familiene gjennom kirkens diakonale arbeid, og de var fra henholdsvis Etiopia og Iran. Disse to familiene sammen med en frivillig var med og utviklet kurset. De kom med innspill både på organiseringen og innholdet på Daghøyskolen. Vårens kurs er det syvende kurset jeg holder, og jeg har erfart at jeg lærer så mye mer av asylsøkerne enn jeg noen gang vil kunne lære bort. Jeg har igjen fått se hvordan de hjelper og støtter hverandre, oversetter etter beste evne til ulike språk, hjelper meg på kjøkkenet med oppvasken, vasker gulv og tørker bord. Mer tjenestevillige mennesker skal du lete lenge etter! Daghøyskolen gir meg fine men

Såå deilig at solen skinner og det er blitt vår! Noe av det fine med våren og varmen som følger med, er å kunne henge ut klesvasken. Husbonden snekret et tørkestativ for en del år siden. Det brukes flittig i sommerhalvåret, og nå har henge-opp-klærne-ute-sesongen offisielt åpnet!   3 gode ting med å henge opp klærne ute: - klærne tørker mye fortere enn inne - det lukter så friskt og godt av klærne - jeg får stå ute i sola (og se utover Tinnsjøen) mens jeg henger opp klær 💕

Etter en fin påskeferie er det godt å komme tilbake til hverdagen og jobben min som diakon i kirken. Noe av det fineste jeg gjør som diakon er å snakke med mennesker på tomannshånd om LIVET. Det kalles i kirkelig sammenheng for sjelesorg. Det kan være med eldre, døende, ensomme, psykisk syke, mennesker med psykisk utviklingshemming, ungdom osv. Det er mange ulike grunner til at mennesker tar kontakt med kirken for samtale. Sjelesorg er enkelt sagt en samtale med et annet kompetent menneske som lytter til det du har på hjertet. Mennesker har i årtusen søkt hjelp i en kirkelige sammenheng med livene sine. Kirken tilbyr gjennom prest og diakon samtaler med de som måtte ha behov for og ønsker det. Både prest og diakon har erfaring med å lytte til og forholde seg til livets mangfoldigheter og motsetninger. Her på østlandet har vi også Modum Bad sitt  Institutt for Sjelesorg.  Der kan en kan bo i inntil én uke i vakre omgivelser. I løpet av uken får en tilbud om tre sjelesorg samtaler helt

Vi er så heldig å ha tilgang på denne fine hytta. Nå i påsken var jeg tradisjonen tro på overnatting der sammen med en herlig kusine og to flotte tanter 😊.Vi pleier å gå en måneskinnstur på ski over isen hver påske, men det lot seg ikke gjøre i år på grunn av altfor tynn is. Noe av påskepynten på hytta er fra 50 tallet og noe er laget av meg og mine søskenbarn én gang på 80- og 90 tallet. Noe av det fineste med hytta synes jeg er det gamle interiøret fra bestemors tid. Vakre slitte bondemøbler og fine gamle kjøkkenredskaper. Det at hytta verken har innlagt vann eller strøm gjør den også ganske eksotisk.. Tungvint, men veldig koselig!

Fra et lite pensjonat i Elephteres fikk vi som familie oppleve gresk påskefeiring sammen med gode venner i 2014. I Hellas vet de nemlig hvordan de skal feire påske! Spesielt på landsbygda er det vanlig at en stor del av befolkning følger fasten før påske, går til kirken og deltar i tradisjoner og prosesjoner i løpet av påskeuken. Tove Cecilie Fasting hadde vakre rom til utleie på sitt lille pensjonat Elephteres - landsbyen vi bodde i Påsken er den største religiøse høytiden i Hellas. Hus og gjerder får et nytt strøk med hvitmaling, tepper og gardiner vaskes og gatene blir rengjort og ryddet til den store høytiden. Den greske påsken er en stor opplevelse, og grekerne ønsker alle velkommen til å ta del i feiringen. Det blir ikke forventet at besøkende skal følge alle skrevne og uskrevne regler, men det blir forventet at det vises respekt for den kristne tro og påskens tradisjoner. I Hellas tar mange fasten i forkant av påskehøytiden på alvor. De unngår mat som kommer fra «vese