Silje Sjøtveit

Mandag denne uken opplevde jeg noe helt forferdelig. Jeg kjørte på en annen person bakfra fordi jeg så i mobilen mens jeg kjørte bil. Det gikk utrolig nok veldig bra både med ham jeg kjørte på og meg selv. Men tankene har gått i loop siden. Hvordan kunne jeg se på mobilen mens jeg kjørte? Hva tenkte jeg på? Hva om jeg hadde tatt livet av et annet menneske? Tankene mine lander alltid i dyp takknemlighet over at det faktisk gikk bra. Men skyldfølelsen og sorgen over det jeg har gjort skyller stadig over meg. Jeg tenker ofte at jeg har vært heldigere enn jeg fortjener. Det er dessverre ikke første gangen jeg har sittet med mobilen i hånda mens jeg har kjørt bil... Men jeg har lovet meg selv at det aldri skal skje igjen. Jeg har bestemt meg for å ha som hovedregel at mobiltelefonen skal ligge nede i vesken min i baksetet. Det er lite som er så viktig at det ikke kan vente til neste pause. Da jeg satt i avhør hos politiet tenkte jeg på hvor meningsløst jeg syntes dette var. Så for å prøve å

Denne toppturen har husbonden ønsket å få oss alle med på i flere år. Søndagen som var fikk vi det til, og det ble en flott opplevelse! Turen startet med en voldsom stigning opp i åsen øverst i Husvolldalen (Atrå) før vi kom opp på et platå der vi så både Gaustatoppen og nedover mot Tinnsjøen. Der lå det også et lite vann som heter Finntjønn. Men først da vi kom helt på toppen av Breibunuten fikk vi den overveldende utsikten over vidda som brer seg rundt Tinnsjøen. Vi så mot Kalhovd, Gaustatoppen og Austbygde - fjell i alle retninger. Sønnen min og jeg opplevde også å få se at en Elg og kalven løp forbi oss bare 15 meter unna. Stor opplevelse! Like etterpå fløy en flokk med ryper forbi oss. Hver gang vi som familie er på fjelltur tenker jeg at vi burde gjøre det oftere..  Det er så fint å oppleve naturen sammen, spise nistepakke på en stein, drikke en kopp kaffe. Praten som går når en vandrer og fellesskapsfølelsen det gir å være på tur sammen. Mer av dette!

Før ferien ble jeg som diakon og leder for Tinn Soul Children spurt av kulturkontoret i Tinn kommune om vi kunne stille med noen barn som statister på Fotspor 2017. Det sa jeg ja til sammen med en kollega, og i går trommet vi sammen 12 barn (kun to fra Soul Children) som ble kledd i gammeldagse og tidsriktige klær. Fotsporene er en kulturell vandring som har blitt arrangert de tre siste årene på Rjukan. Det er en vandring gjennom Rjukan sentrum der du blant annet får oppleve musikalske innslag, teater og noe å smake på underveis. En får innblikk i Rjukans rikholdige historie på en veldig sanselig og sjarmerende måte. Det var moro å finne frem tidsriktige klær til barna ettersom de skulle være med å lage liv inne i bakgården til borettslaget "Sing Sing". Det er jo litt pussig å kalle opp et borettslag etter et fengsel i Mexico...men grunnen er at det var et veldig strengt reglement i dette borettslaget fra begynnelsen. Det var for eksempel ikke mulig å komme senere hjem enn kl

Så ble det altså slutten av august før jeg startet "dampmaskinen" igjen.. Mannen min spurte meg denne siste helgen før jeg skulle begynne i jobb: "Ser du i ferd med å starte dampmaskinen! Husk at det tar tid. Starter du for fort, vil kanskje rørene sprekke!" Noe å merke seg... Jeg registrerer at jeg bruker en del tid på å tømme hodet mitt for oppgaver når jeg går ut i ferie. Ferie for meg er å ikke ha lister i hodet over hva jeg skal gjøre. Det innebærer ikke at jeg må ligge flat å slappe av. Jeg vil gjerne oppleve mye, se nye ting, være i fysisk aktivitet og treffe mange folk. Men altså - slippe å "måtte" gjøre ting. Når ferien er over begynner hjernen min å jobbe på høygir flere dager før jeg faktisk starter i jobben. Men nå er jeg altså helt i gang, og trives veldig godt med det! Inn i høsten har jeg med meg mange gode sommerminner. Noen av dem vil jeg dele her på bloggen i ukene som kommer. Må fordele de litt utover, som vitamininnsprøytning når det