Søndagstanker - Hvordan gjøre kirken relevant for det moderne menneske?

Akkurat det spørsmålet har jeg tenkt mye på. Min erfaring som diakon er at jeg møter mange mennesker med en tro på Gud, men få som oppsøker kirke og gudstjenester. Hva handler det om? Er man redd for å bli identifisert som "kristen"? Føler man seg annerledes enn de andre som går i kirken? Oppleves ikke gudstjenesten relevant? Går man ikke i kirken fordi en ikke kjenner noen der?  Det er sikkert like mange grunner som det er mennesker. Men som pastoren i Nordvestkirka i Kristiansund sa: "Det er tusen grunner til at mennesker oppsøker en kirke, men kun én grunn til at de kommer tilbake - relasjoner". Og som diakon er jeg sikker på at han har rett. Vi søker alle relasjoner og vennskap, og føler vi oss ikke "hjemme" et sted, så kommer vi ikke tilbake. Denne Nordvestkirka i Kristiansund har som visjon at de vil være en kirke som formidler Jesus for vår tid, og understreker at de vil ha en kultur som inkluderer, støtter og utruster. Kan man drive med noe viktigere? Jeg var i denne kirken sist søndag og fikk erfare at de lever ut det de lever for. Selve lokalet er moderne og innbydene. En kan sitte på cafébord eller på rekke og rad. De har laget til en kaffebar der alle nye får en gratis kopp espresso, cappuccino eller hva du måtte ønske. På dodørene (!) og cafébordene var det foliert gamle bilder fra Kristiansund. Selve møtet var lagt opp slik at det nesten var som en "Skavlan" samtale. Med to fine sofastoler fremme på scenen der ulike mennesker blir intervjuet slik at troen og dagens tema blir belyst på forskjellige måter. I tillegg var det tale, lovsang og en mann som spilte et nydelig pianostykke. Alle som ønsker kan bli med i kirkens arbeid uavhengig av medlemskap eller tro. Kirken inviterer rett og slett til ubetinget felleskap. Kaffebaren åpnet en halvtime før søndagsmøtet og var åpen etterpå. I tillegg åpnes kirken som café hver torsdag i tre timer på formiddagen. Jeg opplevde at det var godt å komme dit, og jeg kjente meg sett og inkludert. Det var som å komme "hjem". Slik skal det være å oppsøke en kirke tenker jeg. Jesus var en som virkelig så menneskene rundt seg, han var sammen med dem som samfunnet ikke ville ha noe med å gjøre, han løftet menneskene rundt seg opp og gav dem håp. Nordvestkirka gav meg håp!