Nå er jeg vel hjemme i Tinn 😊. Men jeg vil gjerne dele noen bilder og tanker fra de siste dagene i Egypt da vi var på
Anafora. Det er et retreatsted som ligger i ørkenen mellom Kairo og Alexandria. I det vi kjørte inn porten og så blomstrende busker på begge sider av veien, kjente jeg at skuldrene senket seg. Her var det bare å puste dypt inn, nyte og være til. Området er veldig stort og alt der er estetisk vakkert! Kirken, spisesalen, biblioteket, gården, urtehagen, svømmebassengene, palmene....Det var helt ubeskrivelig! Filleryene og de fine stolene gikk igjen over hele området.
Duften av røkelse som møtte oss til morgenmesse klokken seks, og synet av kirken som var opplyst med levende lys til kveldsbønnen klokken åtte sitter i kroppen som sterke minner.
 |
| Stefanusalliansen har støttet dette arbeidet over flere år |
 |
| Det meste av maten på Anafora er selvdyrket. Hjemmebakt brød, deilige sauser og ferske grønnsaker |
 |
| Amfi med svømmebasseng og mulighet til å samle store mengder med mennesker |
 |
| Morgenmesse kl 06 hver dag i dette vakre kirkerommet. Legg merke til vinduet i taket som symboliserer Guds øye |
Ikke minst var det fint å få være en del av arbeidsfellesskapet sammen med nonnene som bor på Anafora. Noen hjalp til på gården med dyrene, andre lukte i urtehagen, noen pakket teposer, og jeg fikk være med å male litt på veggene i en helt nybygd kirke. Dette stedet er som å komme hjem til noen. Det koster ikke noe å være der, men alle gir en donasjon etter evne. Det gjør det mulig også for fattige koptiske kristne å være der på like vilkår som oss fra Norge som har råd til å betale for oss. Dette stedet har gjort noe med meg. Jeg kom i kontakt med noe mens jeg var der som jeg ikke vil gi slipp på. Gode menneskemøter, opplevelser, stillhet og ikke minst opplevelsen av å komme nærmere både meg selv og Gud.
Kjære Silje, tusen takk at du gi meg mulighet å dele dine opplevelser. Til i dag var god bare noen jeg kan ikke beskrive, noen som se på meg og noen som gjøre alt som det skal være for meg. Jeg kjenner ikke alle disse historiene fra bibelen, men bare å lese fra steder Jesus har gått, gjør noen med meg. For første gang jeg har følelsen at det er ikke bare en historie, vanskelig for meg å forklare.
SvarSlettOg du svaret tidligere om det er riktig å gjøre en reise, se fremmed land og møte nye mennesker - ja det er veldig viktig å gjøre det, men vi trenger også å kommer hjem igjen. Vi trenger nytt opplevelser og nye inntrykk men etterpå også ro og fred hjemme for å utvikle oss. Det var grunnen hvorfor pilegrims har gort sin reiser, bare for å lære noen nytt og utvikle seg videre.
Buon Camino
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Ingrid! Og veldig fint å lese det du skriver. Jeg forstår at du er i en spennende prosess. Jeg følger deg gjerne videre på veien! Jeg tror også reiser er utviklende så lenge vi tar oss tid til å bearbeide inntrykkene og lar de gjøre noe med oss. <3
SvarSlett