Lurer du på hvorfor jeg går pilegrim til Nidarosdomen?

En varm junidag i 2016 startet jeg min pilegrimsvandring fra middelalderparken i Oslo mot Nidarosdomen i Trondheim. Som diakon i kirken får jeg bruke en uke i året på å trekke meg tilbake i bønn og stillhet. Noen prester og diakoner reiser på kurs eller retreat, men jeg vil aller helst gå. Alene. En fot framfor den andre. Det er et poeng for meg å ikke gå sammen med andre, men å være alene med tankene mine og Gud. Jeg har med meg en tidebønn bok som gir meg en fin rytme der jeg ber og leser tekster fra bibelen morgen, middag og kveld. Litt sånn "nonneliv".. Det er godt med en sånn puls over vandringen. Og det jeg leser gjør sterkt inntrykk på meg ettersom jeg ofte ikke har så mange andre impulser i løpet av en vandringsdag. Jeg blir på den måten mer mottakelig for det jeg leser.

Kapellet på Borkerud gård som er et gammelt fjøs som er restaurert


Og så må jeg ha ly for natten. Jeg bestiller gjerne overnattinger på forhånd slik at jeg slipper å styre med det underveis på vandringen. Det fineste er å bo på gårder, i stabbur, pilegrimsloft eller på enkle pensjonater. Det ligger også campingplasser og hoteller underveis som man kan overnatte på, men jeg ønsker så langt det er mulig å overnatte rimelig og enkelt slik pilegrimene gjorde. På den måten kommer jeg også i prat med mange hyggelige folk. 


Pilegrimsloftet på Nordrum gård i Fåvang

Pilegrimsloftet på Borkerud går i Tretten



De første dagene jeg gikk pilegrim, tok jeg få pauser og kom raskt frem til neste overnatting. Slik jeg også gjør det i hverdagen. Får unna pliktene og slapper av etterpå. Yte først - og så nyte. Jeg lærte meg fort at denne tankegangen ikke var hensiktsmessig på pilegrimsvandringen. Når en går en hel dag er det nemlig et poeng å slappe av når en trenger det. Og det kan ikke samles opp til slutten av dagen. Det må gjøres underveis. Jeg har derfor blitt bedre på å ta meg en pust i bakken, sette meg ned på en benk, hvile i en åkerkant, ta et bad i vannet som jeg passerer og spise noen nøtter på en stubbe underveis. På denne måten nyter jeg turen på en helt annen måte. Jeg prøver å ta med meg dette inn i hverdagen min som diakon. Ta pauser underveis, legge opp til dager som ikke er så tettpakkede med avtaler og vandre fra avtale til avtale i stedenfor å kjøre bil der det lar seg gjøre.




Jeg pakker så lett jeg bare kan og har bare med meg akkurat det jeg må. Alt skrelles ned til det mest nødvendige: mat, drikke og ly for natten. Hverdagens avtaler, huskelister og behov som må møtes eksisterer ikke. Noen vil kalle det en humorferie, og det er det kanskje også. Men det er også å aktivt oppsøke seg selv og la tankene få tid og rom. Jeg har ingen ting på agendaen utover å få i meg nok mat og drikke til å greie å gå dagsetappene som er fra 2 - 3,5 mil om dagen. I hverdagen kan jeg fort bli opptatt av å ikke få i meg for mange kalorier, men på disse pilegrimsvandringene blir fokus helt motsatt. Jeg blir opptatt av hvordan kan jeg få i meg nok kalorier for å greie vandringen.








I 2016 gikk jeg fra Oslo til Lena (Toten) og i fjor kom jeg meg til Lillehammer. Nå har jeg nettopp kommet hjem fra årets vandring som gikk over 5 dager, og jeg kom meg til Dovreskogen litt forbi Otta. Det betyr at neste års vandring blir en ren fjelltur over Dovrefjell. Så i 2020 tar jeg den siste uken fra Oppdal til Nidarosdomen i Trondheim.



Pilegrimspasset mitt der jeg samler stempler fra overnattingsteder og kirker som jeg passerer på min vei

Jeg bruker aktivt boka "Pilegrimsleden fra Oslo til Nidaros - en praktisk guide til vandringen" når jeg er på vandring. Den kan du kjøpe HER. Den beskriver veldig godt forslag til ulike dagsetapper og har gode kart. Boka forteller hvor en kan overnatte og handle mat underveis. Den har fyldig informasjon om pilegrimstradisjonen og den har også mye praktisk informasjon om blant annet hva som er lurt å pakke med seg. For meg har denne boka vært et god følgesvenn. Men er man veldig digital kan man kanskje klare seg med dette nettstedet: Pilegrimsleden.no


Så tilslutt vil jeg bare oppsummere kort hvorfor jeg går pilegrim. Fordi jeg vil øve meg på å være underveis, være alene, gå langt, oppleve den vakre naturen rundt meg, leve sakteliv og lytte godt etter mine egne og Guds tanker. Det er fint. Skikkelig fint.

Flere innlegg om pilegrimsvandringene mine mot Nidaros:

Bøker om pilegrimsvandring:
Pilegrimsliv
Alle mine veier

Fra Lena til Lillehammer:
Lena til Gjøvik
En husmannsplass fra 1700 tallet
Siste vandringsdag
Å planlegge en pilegrimsvandring

Fra Oslo til Lena:
På vei til Nidaros


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

12 bordvers på en terning

Diktsamling - Liv Nordhaug

Ungdommer i kirken