Silje Sjøtveit

Dette engelske ordet EMBRACE blir på norsk noe i retning av å omfavne, eller å romme. Det er et ufattelig fint ord synes jeg. Nå som 2018 går mot avslutning vil jeg tenke over hva dette året har vært og betydd for meg. Det er så mangt. Fine ting, gøye ting, krevende ting og skikkelig vanskelige ting. Men jeg kjenner jeg vil omfavne alt i stor takknemlighet. Istedenfor å tenke at jeg skal kjempe imot, eller hindre, eller kanskje til og med stenge av - så ville jeg heller romme alt som har skjedd i året som har gått. Hvile i det som har vært på godt og vondt. Jeg liker tanken på at jeg kan omfavne fremfor å rygge tilbake når nye utfordringer står foran meg. Dette året har blant annet lært meg noe om at den eneste som kan romme alt er Gud. Vi mennesker prøver etter beste evne å "tåle" og "håndtere" hverandre - men Gud er den eneste som virkelig kan bære oss med alt det vi er. Derfor lener jeg hele min tyngde og alt jeg er og har i retning av Gud som omfavner meg ...

Nå nærmer julaften seg med stormskritt, og mange av oss er opptatt av å finne den rette julegaven til venner og familie. Julen handler jo om en stor gave som ble gitt oss av Gud - nemlig dette lille menneskebarnet som ble født i en stall for over 2000 år siden. En gave fra Gud til absolutt alle mennesker. Denne gaven må som alle andre gaver åpnes opp. Det holder ikke å vite at gaven fins, og at den er gitt oss. For å få skikkelig utbytte av gaven må vi også åpne den, ta av innpakningspapiret som kanskje er litt krøllete og slitt, løsne på silkebåndet og se hva gaven faktisk inneholder. Kort sagt er gaven KJÆRLIGHET. Den litt lengre versjonen finner du i Bibelen. Og hver søndag i kirkene våre pakkes gaven ut litt etter litt. Julen handler om å få en gave og om å gi gaven videre. For her i Norge har vi fått så mye! Vi er velsignet med vakker natur, et godt velferdssystem, skoler, sykehus og sykehjem med mange kloke hoder og varme hender. Har vi kanskje nettopp derfor et ekstra an...

De siste ukene før jul inviteres mange barnehagebarn til sin lokale kirke for å spille ut juleevangeliet med hjemmelagde kostymer og fine rekvisitter. Barna deltar aktivt og får oppleve en julevandring inne i kirkerommet. Dette skjer også her i Tinn. Det er like fint hver gang! Åpne og nysgjerrige barneøyne tar andektig på seg fløyelskappen som en av de tre vise menn, eller den gamle blondegardinen til den tidligere trosopplæreren som har blitt sydd om til englekjoler. Det er kamp om glitteret som skal pynte barnas hår, og dyktige førskolelærere og pedagoger stepper inn i rollen som mannen i herberget som bedrøvet sier "Det er dessverre helt fullt". Nå sist uke var det en relativt liten barnegruppe, og ingen ville være Maria. Det var derfor en kvinnelig ansatt i barnehagen som fikk Marias klær og som leiet lille Josef frem mot stallen. Stallen er snekret av en kirketjener hos oss, og ser autentisk ut med sine gamle planker. Palmegrener fra påskevandringen tidligere i år er...