Søndagstanker - inkluderende fellesskap

Som diakon skriver jeg en fast spalte i menighetsbladet her i Tinn som heter "Kyrkjebod".  Her er de to første tekstene som allerede er publisert i Kyrkjebod. Den første teksten er en generell innføring i hva diakonspalten vil inneholde, og så kommer den første teksten om inkluderende fellesskap:

Denne diakonispalten vil være et fast innslag i Kyrkjebod fremover. Som diakon har jeg ofte sendt inn bilder og tekst fra arrangementer i regi av diakonien i kirken i Tinn, men det har vært mindre rom for diakonale refleksjoner. Disse refleksjonene er altså tenkt å komme her. Diakon og diakoni er i grunn litt uvanlige ord i dagens språkbruk. Selve ordet diakon kommer av det greske ordet diakonos som på norsk gjerne oversettes til tjener. Vi er alle satt til å tjene hverandre i et fellesskap. Det være seg på jobben, i vennegjengen, i familien og i kirkens felleskap. Hva skal en da med en diakon? Diakonen skal organisere og lede kirkens omsorgsarbeid ved å forsøke å sette de rette personene i kontakt med hverandre. Som diakon har jeg altså det faglige ansvaret for at de som trenger hjelp og støtte i kirkelige regi skal få det. Jeg har også ansvar for at kirkens arrangementer er inkluderende og er lagt opp slik at alle har en reell mulighet til å komme. Derfor organiserer jeg blant annet frivillige som kjører og henter til arrangementer i regi av kirken. En viktig del av jobben min som diakon er å bygge bro mellom kirken og lokalsamfunnet her i Tinn. Dette prøver jeg å gjøre ved å samarbeide med blant annet frivillighetssentralen (Møteplassen), Mandheimen Asylmottak, kulturkontoret (Tinn Soul Children), sykehjemmene, hjemmetjenesten (samtaler), noen av barnehagene i Tinn (generasjonssang) osv.Det er viktig å si at det skjer mye diakoni i kirkelig sammenheng som jeg ikke nødvendigvis har lagt til rette for. At mennesker har omsorg for hverandre, besøker syke, ber for døende og kjører naboen til kirken er diakoni selv om diakonen ikke organiserer det. I kirken i Tinn er det et diakoniutvalg som består av én representant fra hver bygd (Hovin, Austbygde, Atrå, Mæl) og to fra Rjukan. Denne gruppen er styrende for hva diakonen bruker sin tid på. Diakoni er omsorg for hele mennesket fra babysang via ungdomsarbeid og asylsøkere til andakt for de eldre. Det diakonale arbeidet skal være både forebyggende og helende. I den sentrale planen for diakoni fra 2007, er diakoni definert som kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Hva disse fire punktene innebærer for diakonien i Tinn i praksis, vil jeg ta for meg i de neste utgavene av Kyrkjebod.

Matt 25:37-4037 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.

Hva innebærer det at diakonien skal legge til rette for inkluderende felleskap? De fleste sosiale fellesskap er styrt av sosial kjemi, slektskap og vennskap. Men mange mennesker er ikke en del av et større sosialt nettverk, og savnet etter mennesker å være sammen med både i hverdagen, ferier og høytider kan være stort. Det er ikke snakk om en viss type mennesker, men en situasjon vi alle kan befinne oss i gjennom ulike faser i livet. Kanskje en nettopp har flyttet til et nytt sted, eller nylig brutt ut av et forhold. Tilværelsen som pensjonist eller ufør bød kanskje på lange dager. Eller sykdom og sorg har ført til at venner har ”forsvunnet”. Det er mange ulike grunner til at mennesker føler seg utenfor sosiale fellesskap. Som kirke bør vi i vesen være inkluderende. Vi tror på en Gud som elsker alle mennesker like høyt, og som vi tror ser oss og kjenner oss akkurat slik vi er. Da bør vi som medlemmer i kirken være opptatt av å inkludere alle. Uansett. Når kirken inviterer til gudstjeneste er det en invitasjon som går ut til absolutt alle mennesker. Gudstjenestene blir annonsert på nettsiden til kirken, og i lokalavisen. Det er teleslynge og plass for rullestol nettopp for at det skal være tilrettelagt også for de som trenger assistanse. Av samme grunn har det i mange år vært organisert kirkeskyss slik at de som ikke har bil skal få muligheten til å komme seg til kirken. Når vi inviterer barn og unge på leirer på Skirva, er vi opptatt av å ha nok voksne med slik at vi kan ta med barn som trenger ekstra tilrettelegging. På formiddagstreffene prøver vi å sørge for at alle som vil skal få tilbud om å sitte på med noen. Og vi servere glutenfritt til dem som har behov for det. For at et sosialt fellesskap skal være inkluderende, må det også være noen som inkluderer. Mennesker som ønsker å åpne opp sine sosiale sirkler, slik at flere kan få oppleve seg som en del av fellesskapet. Når det serveres kaffe og kaker etter gudstjenesten er det nettopp for å gi mennesker en mulighet til å bli litt igjen, bli kjent med noen nye, knytte sosial kontakt og kanskje få oppleve seg hjemme i kirkens fellesskap. Det er mange veier inn i et fellesskap. En kan for eksempel engasjere seg i BarneKORet, Tinn Soul Children, Daghøyskolen for asylsøkere eller Kunstklubben som frivillig medarbeider, eller man kan komme på gudstjeneste å ta en kaffe å la det være det. Man kan selvfølgelig også bli besøksvenn for eldre som ønsker besøk, eller man kan be om en besøksvenn om en ønsker et slikt tilbud. Noe av det fine med kirken er kanskje nettopp at du selv velger hvor involvert du ønsker å være. Men vit at det legges til rette for at du skal oppleve deg inkludert om du ønsker det. Oppleves det ikke slik vil jeg gjerne at du tar kontakt med meg som diakon, så tar vi gjerne en prat om det!

Dahøygskolen for asylsøkere i Rjukan kirke - inkluderende fellesskap




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

12 bordvers på en terning

Diktsamling - Liv Nordhaug

Ungdommer i kirken