Her kommer en ny tekst som har vært publisert i menighetsbladet "Kyrkjebod" her i Tinn. Det er første søndag i advent i dag, og skaperverket ligger på mange måter i dvale. Det er kaldt, is og snø. Jeg har valgt å bruke noen bilder fra i sommer da skaperverket var i full blomstring. Fordi jeg tror det er slik at - Gleden ligger i kontrastene!
Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.
En av de fire hovedområdene som diakonien skal befatte seg med er «Vern om skaperverket». Intet mindre. Diakonien i et lokalsamfunn koker ofte ned til at kirken blir sertifisert til Grønn menighet ved å gjennomføre en del mindre tiltak. Det kan være søppelsortering, ikke bruke engangsbestikk/kopper og servise, spare strøm, redusere bilbruk, ta tog i istedenfor fly osv. Vi har også friluftsgudstjenester og skaperverkets dag i Tinn. De siste månedene har jeg som diakon blitt tvunget til å utforske alternativer til bilkjøring i jobben min. Fordi jeg var uaktsom på grunn av mobilbruk i bil, ble jeg fratatt (med rette) førerkortet for tre måneder. Dette har ført til at jeg har måttet planlegge dagene mine på en helt ny måte. Det er selvfølgelig takket være snille kollegaer, venner, familie og ikke minst Tinn Billag at dette har fungert allikevel. Jeg har måttet avlyse noen få ting, men mest av alt har det løst seg. Det går jo faktisk mange busser i Tinn - det er min erfaring. Jeg har flere alternativer både til og fra jobb. Og med verdikort er det litt billigere og enklere å komme seg herfra til dit. Jeg har også erfart hvor fint det er å bruke beina og gå fra en avtale til en annen. Både i bygdene og på Rjukan har jeg de siste månedene vandret mye rundt. Og det i seg selv har vært en veldig fin erfaring! Det er godt å få litt luft mellom avtalene. Jeg har blitt tvunget ned i tempo, og det har vært fint. Gåturene har blitt en fin måte å bearbeide forrige samtale på før jeg skal inn i et nytt møte, korøvelse, samtale eller lignende. Disse erfaringene har gjort at jeg nå som jeg får førerkortet tilbake, virkelig ønsker å holde fast på noen av disse miljøvennlige endringene. Det er ikke noe i veien for at jeg kan fortsette å samle avtaler i Austbygde på én dag slik at jeg kan gå rundt på egenhånd. Rjukan er heller ikke større enn at jeg kan legge inn de ekstra minuttene i gange for å komme meg fra det ene til det andre. Og de dagene jeg ikke skal noe ekstra, så kan jeg kanskje fortsette å samkjøre med mine kollegaer. Jeg vil at dette skal skje også i fremtiden og jeg tenker at vi alle må gjøre det lille vi kan i forhold til miljøet.
Vern om skaperverket springer ut av flere bibelvers. Allerede på side to i Bibelen står dette: ”Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen.” 1.Mos 2,15. Jorda er ikke vår, den er Guds. Vi får lov til å bruke jorda, men vi har ikke fått lov til å bruke den opp. Vi er forvaltere. Av forvaltere forventes det at de tar vare på det de har fått ansvar for, og at de bruker det på en måte som er bærekraftig. ”Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den, alt hører Herren til.” Salme 24,1. Forurensning dreper. Luft og drikkevann skitnes til. Mennesker lider og dør. Plante- og dyrearter dør ut. Forskere over hele kloden slår alarm. Jorda har feber! Avlinger vil svikte. Verdenshavene vil trolig stige og ta hjem og åkre fra millioner av mennesker. Millioner av liv står på spill. Voksne og barn… Klarer vi å ta det innover oss? ”Du skal ikke slå i hjel” (5. bud).Når vi bruker opp ressursene på jorda i hurtigtogsfart for å øke vår velstand, stjeler vi fra de fattige. Vi stjeler fra den rikdommen som er gitt oss til rettferdig fordeling. Vi stjeler også fra våre etterkommere. Hva vil de si om oss, barnebarna, når de blir pensjonister? Hva vil de si om oss i kommende slekter og senere hundreår? ”Du skal ikke stjele” (7. bud)
Tilslutt: Hele denne salmen sprudler av glede og takknemlighet over Herrens skaperverk: ”Lov Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud… Du lar kilder velle fram i dalene, og bekker renner mellom fjellene.” Salme 104
Kommentarer
Legg inn en kommentar