Silje Sjøtveit

Da vi var i Paris tidligere i vår så vi franske bakerier på hvert gatehjørne. Da tenkte jeg at det hadde vært fantastisk om det fantes et slikt Boulangerie i min nærhet - og det gjør det! Om jeg tenker litt stort på det.  La Boulangerie  i Drammen. Det er jo tross alt et sted jeg passerer relativt ofte. Og dette vakre bakeriet gjør at jeg kommer til å stoppe der enda oftere! Nydelig rustikt interiør og fantastiske bakevarer. Croissanter som smelter på tungen og pariserloff av en annen verden. Gleder meg allerede til neste gang jeg passerer.

I dagene jeg reiste rundt i Kristiansund, Molde og Ålesund fikk jeg virkelig erfare gjestfrihet. Jeg er så heldig å kjenne fine folk både her og der, så hver natt sov jeg i en ny oppredd seng. Jeg fikk servert deilig frokost, lunsj og middag uansett hvor jeg kom. Ikke minst fikk jeg den gode samtalen over en varm kopp te og et deilig kveldsmåltid. Så vesentlig annerledes det hadde vært om jeg skulle bodd på hotell! Jeg som i all hovedsak får energi av å være sammen med mennesker, synes denne måten å overnatte på er så mye bedre. I tillegg får jeg et lite innblikk inn i andres hverdagsliv og det oppleves veldig fint. En stor takk til dere som gjorde gjesterommet klart for meg 💕.  1.Mosebok 18:3-5 Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne,  så gå ikke forbi din tjener!  La oss få hente litt vann, så dere kan vaske føttene  og hvile dere her under treet!  Så vil jeg komme med litt mat, som dere kan styrke dere med,  før dere drar vide...

Ettersom jeg studerer litt på si for å bli utdannet arbeidsveileder, så er jeg på Modum Bad en liten uke hvert halvår. Det er så godt å komme til Kildehuset der vi har kurssamlingene. Et ganske så nytt lokale med fantastisk hjemmelaget og god mat, vakkert interiør og flott beliggenhet. Bare å gå mellom de gamle sveitservillaene på Modum er lindrende for sjelen. I tillegg går jeg denne utdanningen med mange fine folk som jeg liker å være sammen med. Det er MF (menighetsfakultetet) som står for utdanningen, og i tillegg til disse ukene med undervisning og gruppetrening har vi hver vår gruppe som vi er leder for lokalt der vi bor. Det er et poeng at en ikke skal kjenne hverandre så godt, eller i allefall ikke jobbe sammen i hverdagen, så min gruppe er i Skien. En gang i måneden møtes kirkelige ansatte fra ulike kirker i denne ABV gruppen der vi legger frem ulike "case" fra vår arbeidshverdag. Jeg som gruppeleder skal legge tilrette for at det skjer god veiledning i denne gruppe...

Akkurat det spørsmålet har jeg tenkt mye på. Min erfaring som diakon er at jeg møter mange mennesker med en tro på Gud, men få som oppsøker kirke og gudstjenester. Hva handler det om? Er man redd for å bli identifisert som "kristen"? Føler man seg annerledes enn de andre som går i kirken? Oppleves ikke gudstjenesten relevant? Går man ikke i kirken fordi en ikke kjenner noen der?  Det er sikkert like mange grunner som det er mennesker. Men som pastoren i Nordvestkirka i Kristiansund sa: "Det er tusen grunner til at mennesker oppsøker en kirke, men kun én grunn til at de kommer tilbake - relasjoner". Og som diakon er jeg sikker på at han har rett. Vi søker alle relasjoner og vennskap, og føler vi oss ikke "hjemme" et sted, så kommer vi ikke tilbake. Denne Nordvestkirka i Kristiansund har som visjon at de vil være en kirke som formidler Jesus for vår tid, og understreker at de vil ha en kultur som inkluderer, støtter og utruster. Kan man drive med noe viktige...

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en inspirerende tur til Kristiansund, Ålesund og Molde. En ting var at det var moro å holde foredrag om innholdet i boka mi "Familieliv". Men det ble i tillegg en veldig inspirerende reise i forhold til hvordan en driver lokalkirke. Jeg skal lage et eget innlegg om Nordvestkirka i Kristiansund. Pastorparet Erlend og Annika Indergaard inspirerte meg stort og jeg lærte mye av dem om en god, diakonal, faglig måte å drive lokalkirke på. Men tilbake til foredragene! Det i Ålesund og Molde var det Jesus Kvinner som inviterte til. Det flotte med dette arbeidet er at det er tverrkirkelig og samler kvinner fra alle de ulike kirkene og menighetene i byen. Av og til kan det være godt for kvinner å komme sammen for å få undervisning om temaer som er spesielt aktuelle for dem. Menn har nok også behov for dette, og jeg vet at det finnes arrangementer rettet spesielt mot menn. Det kom mange kvinner til begge foredragene og jeg fikk solgt flere bøker. Jeg l...

Vi har kjøpt et lite landsbyhus i Italia - nærmere bestemt i Vico Pancellorum i Toscana. Dette har vi drømt om lenge, og så åpnet det seg plutselig en mulighet. Våren 2010 var vi i denne landsbyen for første gang. Vi bodde i et annet hus i samme landsby i tre uker og ble utrolig begeistret for selve landsbyen, den lokale restauranten og området rundt. Dette huset var stort og vi hadde besøk av mine foreldre den ene uken, svigerforeldre den andre uken og var en uke alene. Vi ønsket oss tilbake sommeren 2012, og fikk da leie et utrolig sjarmerende lite hus litt lenger opp i landsbyen. Vi var der en uke før vi kjørte ned til kysten og var i en liten badeby resten av ferien. Så dukket altså dette siste lille huset opp på finn.no nå i vinter. Huset var eid av en norsk dame, og vi kjente jo både til huset og landsbyen og slo til. Sist helg var vi en liten tur ned til Italia for å ta over huset. Vi måtte først få oss et italiensk personnummer før vi kunne kjøpe huset. Dette nummeret var også ...

31.mars ble denne bloggen faktisk et år gammel. Jeg startet med å skrive et innlegg om dagen, men i august 2017 gikk jeg over til å skrive noe sjeldnere. Jeg tror jeg har funnet min form nå. Jeg deler bilder og tekster som jeg håper kan være til inspirasjon og ettertanke for andre. Jeg er opptatt av kirke og tro, diakoni, gospelmusikk, bøker, pilegrimsvandringer og ellers hverdagslivet mitt med mann og barn her på Sjøtveit gård. Jeg har selv stor glede av å oppsummere månedene mine ved å fokusere på noe av det jeg er takknemlig for. Jeg ser at disse innleggene også blir mest lest, så da fortsetter jeg med det. Jeg liker at fokuset mitt går i retning av å lete etter gode ting som har skjedd i livet. Ikke alt som skjer fyller meg med takknemlighet, men da er det desto viktigere å feste blikket rett.  Så her er takknemlighets-listen for mars 2018: 💛 Kaffe og bok på terassen i sola  💛 Åpen scene på Sandviken Camping 💛 Soul Church og ungdomsgudstjenester i Tinn...